Generelt

Testikkelkreft utgjøres hovedsakelig av germinalcellesvulster (95%) hvorav 55–60 % er seminomer og 40–45 % er non-seminomer. Prognosen er radikalt bedret gjennom de siste 40 årene. Den relative femårs overlevelsen er i dag 98-99% for hele diagnosegruppen. En stor del av pasientene vil klare seg uten medikamentell behandling, men pasienter som har mottatt intensiv kjemoterapi står i fare for å utvikle langtidsbivirkninger og sekundærcancer.

Behandling

Orkiektomi er både en diagnostisk og terapeutisk prosedyre. Videre behandling bestemmes av histologi, prognostisk indeks etter IGCCCG (International Germ Cell Cancer Collaborative Group) klassifikasjonen og klinisk sykdomsstadium. Pasienter med sykdom begrenset til testikkelen og som har god prognose, kan tilbys aktiv overvåkning uten tilleggsbehandling etter grundig informasjon, skriftlig og muntlig, dersom de er motivert for egen medvirkning. SWENOTECA (Svensk-Norsk Testikkel Cancer samarbeid) har utarbeidet detaljerte behandlingsalgoritmer som i korthet resymeres her.

Seminom uten lymfeknutespredning (klinisk stadium I) er vanligst, og utgjør omtrent halvparten av alle pasienter med testikkelkreft. Pasienter med svulster av begrenset størrelse (≤ 4 cm) og som ikke infiltrerer rete testis, tilbys aktiv overvåkning. Ved større svulster (> 4 cm) og/eller invasjon av rete testis anbefales behandling med én kur karboplatin AUC 7, der dosen er beregnet ut fra nyrefunksjonen i form av ukorrigert GFR, målt ved iohexol- eller Cr-EDTA- clearance. Metastatisk seminom med god og intermediær prognose behandles med henholdsvis 3 og 4 kombinasjonskurer med bleomycin, etoposid og cisplatin (BEP). Pasienter som ikke tolererer bleomycin kan i stedet få kurer med cisplatin, etoposi og ifosfamid (PEI).

Non-seminom behandles etter litt andre kriterier. Ved klinisk stadium I vil én BEP kur redusere risikoen for tilbakefall med 90–95 %. Lavrisiko pasienter som ikke har tumor med karinnvekst kan velge mellom aktiv overvåkning og behandling med én kur adjuvant BEP, dersom pasientens autonomi tilsier dette. Alle høyrisiko pasienter med karinnvekst anbefales én kur adjuvant BEP. Ved metastatisk sykdom (stadium II–IV) er kjemoterapi etter orkiektomi standardbehandling. Vanligvis benyttes 3–4 BEP-kurer hver 3. uke. Ved mangelfull respons og/eller forsinket tumormarkørfall intensiveres regimet med ifosfamid (BEP-Ifo). Ved fortsatt utilstrekkelig effekt skal pasienten ha høydosekjemoterapi med stamcellestøtte (HMAS). Høydosekuren går over 4 dager med daglige doser av karboplatin AUC8 (maksimaldose 1085 mg per dag) kombinert med etoposid 560 mg/m2 (maksimalsose 1340 mg per dag). Autologe stamceller reinfunderes 3 dager etter siste kurdag. De fleste pasientene skal ha 2 høydosekurer med 3-5 ukers intervall.

Kontroll og oppfølging

Pasientene har etter behandling et tett oppfølgingsprogram med primær hensikt å oppdage residiv/metastaser og eventuelt ny kreft i gjenværende testikkel så tidlig som mulig.

Legemiddelomtaler og preparater

L2 Bleomycin

L2 Cisplatin

L2 Etoposid

L2 Ifosfamid

L2 Karboplatin

Nettressurser

Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft IS-2983