Egenskaper

Cefalosporinene tilhører gruppen betalaktamantibiotika. De er baktericide og lite toksiske. Som andre betalaktamantibiotika virker de ved å binde seg til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemme celleveggsyntesen. For alle betalaktamantibiotika gjelder at bakteriedrapet er tidsavhengig og at den postantibiotiske effekten er kortvarig. Det er derfor avgjørende at konsentrasjonen av midlene holdes høyere enn minste veksthemmende konsentrasjon (MIC) i lengst mulig tid.

Antibakterielt spektrum

Cefalosporinene inndeles i såkalte generasjoner. Generelt har 1. generasjons cefalosporiner hovedsakelig aktivitet mot grampositiver, mens 3. og 4. generasjons cefalosporiner har mer uttalt effekt mot gramnegativer. 2. generasjons cefalosporiner står i en mellomstilling. Ceftarolin (5. generasjon) står i en særstilling da det er aktivt mot meticillinresistente S. aureus (MRSA) i motsetning til alle andre cefalosporiner. Tabellen nedenfor viser fordelingen av cefalosporiner som er registrert i Norge på de ulike generasjonene.

1. generasjon: cefaleksin, cefalotin, cefazolin

2. generasjon: cefuroksim

3. generasjon: cefotaksim, ceftazidim, ceftriakson

4. generasjon: cefiksim, cefepim, cefiderokol

5. generasjon: ceftarolin, ceftobiprol, ceftolozan

Indikasjoner

Cefalosporiner er indisert ved bløtdelsinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, gonoré, septiske tilstander og meningitt forårsaket av cefalosporinfølsomme mikrober. De anvendes også som profylakse ved kirurgiske inngrep. Cefalosporiner skal ikke brukes hvis penicilliner gjør nytten.

Dosering og administrasjon

Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 50 ml/minutt), til premature og til nyfødte (under 2 uker). Hos slike pasienter kan en ha nytte av at plasmakonsentrasjonene følges. Hos pasienter med nyresykdom, eldre og ved høydosebehandling bør nyrefunksjonen og plasmakonsentrasjonen følges. I Norge finnes cefaleksin og cefiksim (ikke markedsført) som perorale preparater, de øvrige gis parenteralt.

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling.

Bivirkninger

Cefalosporinene har til dels de samme bivirkningene som penicillinene (se L1 Bivirkninger), men er gjennomgående mer nyretoksiske og har større økoskygge (se L1 Bivirkninger). Det er derfor betydelig risiko for resistensutvikling, påvirkning av normalfloraen og utvikling av Clostridioides difficile-diaré. Ved omfattende bruk av cefalosporiner ser man på avdelings- og sykehusnivå økt forekomst av infeksjoner med enterokokker og cefalosporinresistente gramnegative stavbakterier. Cefalosporiner har ingen effekt mot Listeria monocytogenes, enterokokker eller meticillinresistente stafylokokker (unntatt ceftarolin). Gramnegative stavbakterier med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL) eller AmpC-enzymer kan i enkelte tilfeller være følsomme in vitro for cefalosporiner, men det er betydelig risiko for resistensutvikling under pågående behandling, og man bør unngå monoterapi ved alvorlige infeksjoner. Cefalosporiner virker sterkt resistensdrivende og skal derfor kun brukes når mer smalspektret behandling ikke gir adekvat dekning. Etter påvisning av etiologisk agens kan man i de fleste tilfeller seponere cefalosporiner til fordel for mer smalspektrede alternativer.

Cefalosporiner kan adsorberes til overflaten av røde blodceller og reagere med antistoffer rettet mot legemidlet. Dette gir positiv Coombs test og noen ganger en mild hemolytisk anemi.

Ceftriakson kan felles ut i galleveiene og gi pseudolithiasis og symptomer på gallestein. Risiko økt hos spedbarn og små barn som vanligvis får relativt sett høyere dose.

Graviditet, amming

Graviditet: Generelt anses cefalosporiner som trygge under graviditet. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler. Amming: Generelt anses cefalosporiner som trygge under amming. Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler.

Forsiktighetsregler

Ceftriakson og enkelte andre cefalosporiner kan fortrenge bilirubin fra serum-albumin. Disse bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller pasienter med hypoalbuminemi eller acidose. Spesiell forsiktighet hos premature. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.

Kontraindikasjoner

Kjent allergi overfor cefalosporiner og straksallergi overfor penicilliner eller karbapenemer. Kryssallergi mellom cefalosporiner og penicilliner forekommer hos 5–7 %. Hvis et cefalosporin gis til en penicillin- eller karbapenemallergiker, må det initialt gis en liten prøvedose og pasienten må overvåkes nøye i 10–20 minutter. En anafylaktisk straksreaksjon er livstruende. (Behandling se T9 Behandling.)