L1.2.17 Tuberkulostatika

Publisert: 16.11.2016

Se også

Generelt

Tuberkulose krever langvarig behandling med kombinasjon av flere midler. For å oppnå tilstrekkelig etterlevelse av doseringsregimet og motvirke resistensutvikling, skal behandlingen foregå etter prinsippene for DOTS-programmet (Directly Observed Therapy, Short-course). Multiresistente (MDR) tuberkelbakterier forekommer nå over hele verden, og enkelte stammer (XDR) er resistente mot nesten alle tilgjengelige preparater. Ved initialbehandling uten kjent resistensmønster benyttes vanligvis isoniazid, rifampicin, pyrazinamid og etambutol. Sistnevnte kan utelates dersom stammen er følsom for de øvrige preparatene. Ved påvist resistens må man gi en kombinasjonsbehandling der streptomycin, paraaminosalisylsyre (PAS), kapreomycin, amikacin, sykloserin, protionamid, kinoloner, enkelte makrolider, viomycin, linezolid m. fl. kan være aktuelle komponenter. De sistnevnte midlene er bare aktuelle ved uttalt bakteriell resistens, se spesiallitteratur.

Tuberkulostatika skal bare forskrives av eller i samråd med spesialist i lungesykdom, infeksjonsmedisin eller pediater med erfaring i å behandle tuberkulose. Behandlingen må startes på sykehus. Se også T1 Tuberkulose.

Underkapitler