Farmakokinetikk

Cefaleksin er syrestabilt og kan gis peroralt. Biotilgjengeligheten er opp til 100 %. Penetrasjon til vev og kroppsvæsker som for øvrige cefalosporiner (se under cefalotin). Metaboliseres bare i liten grad i leveren. Utskilles umetabolisert via nyrene ved aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ca. 1 time. Samtidig tilførsel av probenecid forsinker den renale utskillelsen.

Antibakterielt spektrum

Cefaleksin og cefalotin er de cefalosporiner som har mest uttalt effekt mot stafylokokker. De har også effekt mot betalaktamaseproduserende stafylokokker, men ikke mot meticillinresistente stammer. Betahemolytiske streptokokker og viridansstreptokokker er vanligvis følsomme. Både cefalotin og cefaleksin har virkning mot en del gramnegative aerobe stavbakterier, klinisk mest relevant er mange stammer innen enterobakterier. Imidlertid kan disse to cefalosporinene være følsomme for gramnegative bakteriers betalaktamaser. Ingen av midlene har effekt mot Pseudomonas aeruginosa eller enterokokker.

Indikasjoner

Alternativ ved infeksjoner i urin- og luftveier, hud og bløtvev forårsaket av cefaleksinfølsomme bakterier.

Dosering og administrasjon

Voksne: Normaldosering er 1-2 g daglig, som fordeles på 2-4 doser, avhengig av infeksjonstype og alvorlighetsgrad. Dosering 2 ganger daglig kan benyttes ved mindre alvorlige infeksjoner, som nedre urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner, tonsilitter og faryngitter. Ved alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 1 g x 4.

Barn: 25–50 mg/kg/døgn.