Generelt

Insulinpumpe gir kontinuerlig subkutan tilførsel av hurtigvirkende insulin. Pumpen programmeres til å gi en viss mengde insulin subkutant hver time i løpet av døgnet (basaldose). I tillegg setter pasienten insulin til hvert måltid ved hjelp av pumpen (bolusdose). Disse måltidsdosene må justeres i forhold til aktivitet og måltidsstørrelse som ved mangeinjeksjonsbehandling. Moderne insulinpumper har flere tilleggsfunksjoner som varierende basaldose gjennom døgnet, midlertidig endring av basaldose (f.eks. etter fysisk aktivitet), forlenget bolusdose etter for eksempel pasta- pizzamåltid, hjelp til beslutningsstøtte for måltidsdoser basert på tidligere doser (bolus wizard). Mange synes at bruk av insulinpumpe forenkler hverdagen med diabetes, mens andre opplever pumpebehandlingen som krevende. Kontinuerlig vevsglukosemåler kan nå kobles til insulinpumpen, noen kan stoppe insulinpumpen ved lav glukose og nyere pumper kan justere basaldosen etter måling av vevsglukose. Dette krever imidlertid telling av karbohydratinntak og vurdering av fysisk aktivitet.

Fordi det ikke foreligger noe depot av langsomtvirkende insulin, er pasienten mer utsatt for ketoacidose dersom insulintilførselen svikter (brudd i slangen, utglidning av nålen, tekniske problemer med pumpen o.l.) og pasientene skal derfor alltid ha med seg annet hurtigvirkende insulin.

Ved type 2-diabetes, er det lite erfaring med bruk av insulinpumpe pga. lav kostnad-nytte-effekt.

Indikasjoner

Det finnes ikke et nasjonalt regelverk for bruk av insulinpumpe. Indikasjonene for å forsøke insulinpumpe er vanligvis:

1. hyppige, alvorlige hypoglykemier, ev. med manglende evne til å merke følinger

2. sterkt svingende blodglukosenivå med hyppige følinger, særlig om natten

3. høy HbA_1c

4. dårlig blodglukoseregulering om natten, spesielt ved høyt fastende blodglukose (dawn fenomen)

5. pasienter som "glemmer" insulininjeksjonene

6. pasienter som trenger stor grad av fleksibilitet i insulindoseringen (skiftarbeid, variabel fysisk aktivitet)

7. pasienter som ønsker å prøve insulinpumpe

Krav til bruker:

• Man må kunne forvente en høy grad av samarbeidsevne og ansvarsfølelse, særlig når det gjelder evnen til å vurdere risiko for og tiltak ved ev. utvikling av ketoacidose.

Praktiske forhold

Oppstart av pumpebehandling skjer i spesialisthelsetjenesten. Det vanlige er at man reduserer total døgndose insulin med 10–20 %, avhengig av blodglukosenivået. Ca. 50 % av denne dosen gis som basaldose, resten fordeles til måltidene etter en vurdering av måltidenes karbohydratinnhold, etter samme prinsipper som ved mangeinjeksjonsbehandling. Ved oppstart av behandlingen velger de fleste å fordele basaldosen jevnt over døgnet, alternativt å gi litt lavere dose per time tidlig på natten og litt høyere frem mot morgenen. Både basal- og måltidsdosene må justeres etter resultatene av egenmålingene.

Noen barneavdelinger starter med insulinpumpe hos de fleste barn med nyoppdaget diabetes. Ca. 70 % av barn med diabetes bruker insulinpumpe og 30% av voksne med type 1-diabetes.