T3.7 Fedme

Publisert: 22.12.2022

Sist endret: 14.07.2023

Kort oppsummering

  • Symptomer: Lett grad av fedme (grad 1) gir sjelden symptomer. Mange personer med alvorlig fedme (grad 2-3) er imidlertid plaget av symptomer og sykdommer relatert til mekanisk belastning på luftveier, mage- tarmsystem eller vektbærende ledd. Eksempler på slike sykdommer er obstruktiv søvnapné, astma, gastroøsofageal refluks og kneartrose. Over tid øker risikoen for metabolske komplikasjoner ved overvekt som type 2 diabetes, høyt blodtrykk, fettleversykdom, og dyslipidemi, ofte uten symptomer.  

  • Diagnostikk: Fedme er definert som BMI 30,0 kg/m2 eller mer, og inndeles i 

    1. Grad 1 (BMI 30,0-34,9 kg/m2 )

    2. Grad 2 (BMI 35,0-35,9 kg/m2)

    3. Grad 3 (BMI 40,0 kg/m2 eller mer). 

    Overvekt er definert som BMI 25,0-29,9 kg/m2. Sykelig overvekt er definert som fedme grad 3 eller fedme grad 2 pluss minst en vektrelatert følgesykdom eller risikofaktor. 

  • Behandling: Personer med fedme eller overvekt pluss minst en kardiovaskulær risikofaktor eller vektrelatert følgesykdom, bør tilbys vektreduserende behandling gjennom en god dialog mellom pasient og behandler om behandlingsstrategien (samvalg). Internasjonale retningslinjer anbefaler at fedme bør behandles som en kronisk sykdom. Et behandlingsmål på 5-10% vektreduksjon i løpet av 6-12 måneder anbefales generelt, men større vektreduksjon (eks >15%) kan være indisert ved alvorlig fedme og/eller vektrelaterte følgesykdommer.  

    1. Livsstilsbehandling: Atferdsbehandling med fokus på kalorirestriksjon for initial vektreduksjon (6 uker – 6 måneders varighet), mens tilleggsbehandling med økt fysisk aktivitet er viktig i vektstabiliseringsfasen (6 måneder – livslangt). 

    2. Livsstilsbehandling og medikamentell behandling: Dersom pasientene behandlingsmål ikke nås med livsstilsbehandling alene, og BMI er ≥ 30 kg/m2, eller 27,0-29,9 med tilleggs-risikofaktorer, kan det være indikasjon for tillegg av medikamentell behandling. 

    3. Livsstilsbehandling og kirurgisk behandling: Ved manglende effekt av medikamentell behandling og/eller ved sykelig overvekt kan det være indikasjon for vektreduserende (bariatrisk) kirurgi.  

  • Legemiddelbehandling

    1. Orlistat kpsl 120 mg inntil 3 ganger daglig 1 kapsel (120 mg) tas i forbindelse med inntil 3 hovedmåltider. Lipasehemmer, gj.sn. placebojustert vektreduksjon 2,6%. Behandling avbrytes etter 12 uker hvis < 5% vektreduksjon. Det er ikke indikasjon for bruk av orlistat hos barn. 

    2. Bupropion-naltrekson 8mg/90 mg depotablett, fra 1 tbl dgl til 2 tbl 2 ganger daglig. Gj.sn. placebojustert vektreduksjon 4,0%. Flere kontraindikasjoner, de viktigste er ukontrollert hypertensjon, tidligere krampeanfall, avvenning alkohol eller benzodiazepiner, bipolar lidelse, anoreksi, bulimi, samt pågående opioidbehandling. Mangler sikkerhetsdata på hjerte- karsykdom, og preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med slik sykdom. Behandling avbrytes etter 16 uker (fra behandlingsstart) hvis < 5% vektreduksjon. 

    3. Liraglutid 3,0 mg s.c inj 1 gang daglig. Gj.sn. placebojustert vektreduksjon 5,4%. Behandling avbrytes etter 12 uker på maks tolererbare dose hvis < 5% vektreduksjon. Se EMA 11.07.2023.

    4. Semaglutid 2,4 mg inj. ukentlig. En klinisk, randomisert kontrollert head-to-head-studie har vist at ukentlig semaglutid 2,4 mg (Wegovy®) har nesten 3 ganger så stor vektreduserende som liraglutid 3,0 mg daglig (14% vs 5% placebojustert effekt etter 68 uker). Se EMA 11.07.2023.

    5. Fentermin-topiramat kpsl, 1 kpsl daglig (fra 3,75 mg/23 mg til 15 mg/92 mg). Godkjent for markedsføring i Norge, men ikke markedsført per 06.12.22.   

Innledning

Fedme er et av verdens største helseproblemer og defineres av Verden helseorganisasjon (WHO) som en kronisk sykdom. Globalt har minst 650 millioner mennesker BMI ≥ 30 kg/m2, hvorav 1 million i Norge. Fedme øker risikoen for en rekke somatiske og psykiske sykdommer, og vektreduksjon kan både forebygge og lindre disse.  

Generelt

Fedme defineres som en kronisk sykdom med høy kroppsfettmasse som gir økt risiko for en rekke andre kroniske sykdommer som type 2 diabetes, fettleversykdom, høyt blodtrykk, obstruktiv søvnapné, astma, hjerte- karsykdom, PCOS og flere kreftsykdommer. I tillegg er fedme assosiert med økt risiko for mentale lidelser som depresjon, angst, og spiseforstyrrelser, samt redusert livskvalitet. Personer med fedme er hyppig utsatt for stigmatisering, diskriminering og fordommer fra folk flest, inkludert helsepersonell. Mange opplever det som skambelagt å ta opp vektproblemer når man er hos legen og lar derfor temaet ligge. Forskning viser imidlertid at de fleste pasientene ønsker at legen tar opp vektrelatert helse på en respektfull måte. Alle leger bør ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne diagnostisere fedme og relaterte sykdommer, samt ved behov å kunne gi gode råd om vektreduksjon gjennom lavere kaloriinntak og/eller økt fysisk aktivitet. I tillegg bør alle leger kunne forskrive vektreduserende medisiner som supplement til livsstilsbehandling.

Symptomer

Lett grad av fedme (grad 1) gir sjelden symptomer. Mange personer med mer alvorlig fedme (grad 2-3) er imidlertid plaget av symptomer og sykdommer relatert til mekanisk belastning på luftveier, mage- tarmsystem eller vektbærende ledd. Eksempler på slike sykdommer er obstruktiv søvnapné, astma, gastroøsofageal refluks og kneartrose. Over tid øker risikoen for metabolske komplikasjoner ved overvekt som type 2 diabetes, høyt blodtrykk, fettleversykdom, dyslipidemi, hjertesvikt (dobling) og hjertekarsykdom, ofte uten symptomer.

Kontroll og oppfølging

Hyppig oppfølging anbefales i internasjonale retningslinjer, spesielt i vektreduksjonsfasen (6-12 uker). Deretter anbefales noe sjeldnere oppfølging, eks hver annen uke til hver måned. Norske retningslinjer (2011) er noe mindre omfattende og anbefaler månedlig oppfølging de første 6 månedene av behandlingen og hver tredje måned etter 1 år.  

Etiologi

Fedme er hovedsakelig forårsaket av et fedmedisponerende miljø med et overskudd av billig energitett mat og drikke som tåles dårlig av arvelig disponerte enkeltindivider.

Profylakse

Forebygging av overvekt og fedme bør hovedsakelig skje på samfunnsnivå, og da med strukturelle tiltak som for eksempel sunn skatteveksling og forbud mot markedsføring av usunn mat til barn og unge.  

Epidemiologi

Forekomsten av fedme i verden er tredoblet siden 1975, og i 2016 hadde 650 millioner mennesker fedme (1 million i Norge). Overvekt og fedme dreper flere mennesker globalt enn undervekt. 

Årsaker til fedme

Overvekt og fedme er et resultat av kronisk energioverskudd forklart av høyere energiinntak enn energiforbruk. Hovedårsaken til fedme er en kombinasjon av arvelig disposisjon (polygen arv) for økt sultfølelse og redusert metthetsfølelse og et fedmedisponerende miljø. 

Differensialdiagnoser

Svært sjelden har fedme hos voksne spesifikke årsaker utover en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer. Fedme kan imidlertid også sees ved Cushing syndrom og hypotyreose. Monogene former for fedme sees svært sjelden, men disse debuterer som regel med sterk appetitt og matsøkende atferd allerede de først levemånedene og med fedmedebut i løpet av tidlige barneår. 

Prognose

Økende BMI gir økt risiko for en rekke vektrelatert følgesykdommer og for tidlig død inkl. kreft og hjertekarsykdom.

Informasjon til pasient

Pasienten bør informeres nøye om hensikten med og nytten av behandlingen, hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvor lenge medisinen skal brukes, samt bivirkninger. Husk spesielt at et vekttap på minst 5 % av opprinnelig kroppsvekt etter 12–16 uker er nødvendig for videre forskrivning av medikamentet. Målet bør være varig vektreduksjon og det kan være nødvendig med livslang behandling. Fysisk aktivitet (eks. 30-60 min rask gange 5 dager i uken) er spesielt viktig for vektstabilisering. Vektreduksjon og fysisk aktivitet vil forebygge eller bedre følgesykdommer, gi høyere livskvalitet, bedre søvnkvalitet, samt øke fertiliteten hos kvinner. 

Seponering

Orlistat, liraglutid og bupropion-naltrekson kan seponeres brått. Gradvis dosereduksjon anbefales for fentermin-topiramat for å forebygge krampeanfall.

Fertilitet

Vektreduksjon gir økt fertilitet hos kvinner med overvekt og fedme. Orlistat absorberes ikke og medfører derfor ingen risiko for fosteret. For orlistat, naltrekson, bupropion og liraglutid er det anført at erfaring med graviditet mangler. Det tilrådes derfor å se til SPC for de respektive virkestoffer iom at SPC oppdateres så snart erfaring/faggrunnlag foreligger. Det anbefales uansett ikke benytte preparater som redusere vekt når man er gravid. 

Komplikasjoner

Vektrelatert følgetilstander som obstruktiv søvnapné, astma, gastroøsofageal refluks og kneartrose, samt metabolske komplikasjoner som type 2 diabetes, høyt blodtrykk, fettleversykdom, dyslipidemi og polycystisk ovariesyndrom. 

Nettressurser 

  • Hdir IS-1734 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten.

  • Hdir IS-1735 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. 

  • Hvordan gå ned i vekt - holde stabilt - Ekspertuttalelse Nasjonalt råd for ernæring.pdf Februar 2019.

  • NICE: Obesity: identification, assessment and management, sist oppdatert 08.09.2022.

  • BMJ Best Practice.Obesity in adults. Treatment algorithm.

  • UpToDate. Obesity in adults: Drug therapy. Sist oppdatert 6. oktober 2022.

  • WHO Obesity and overweight. Sist oppdatert 9. juni 2021.

  • FHI. Overvekt og fedme i Noreg. Oppdatert 31.08.2022.

  • UpToDate Overweight and obesity in adults: Health consequences Oppdatert 20.09.2022.

  • Helse Norge. Livsstilsendring og vektreduserende medisiner.

  • Felleskatalogen. Graviditet og legemidler.

Kilder

T3.9 Kilder Fedme T3 Fedme

Underkapitler