T3.2 Hypofysesykdommer

Publisert: 22.09.2021

Innledning

Svulster utgått fra hypofysen (adenomer) eller hypofysenære tumorer (kraniofaryngeomer, meningeomer) er vanligste årsak til endring i hypofysefunksjonen. Kirurgiske inngrep, senfølger etter cellegift eller strålebehandling mot hjernen, granulomatøse og autoimmune prosesser i hypofyse/hypotalamus og moderne immunterapi kan gi hypofysesvikt. De hormonproduserende svulstene gir spesifikke kliniske symptomer og diagnosen stilles som regel tidligere enn de som ikke er endokrint aktive.

  1. Hyperfunksjonssyndromer (hormonsecernerende adenomer). De vanligste av disse svulstene er med avtagende forekomst prolaktinproduserende (prolaktinomer), veksthormonproduserende, ACTH-produserende og TSH-produserende tumorer.

  2. Total eller partiell hypofysesvikt.

Hypofysesykdommene er sjeldne tilstander og blir bare kort omtalt. Utredning og behandling er oftest (unntatt mikroprolaktinomer) en oppgave for spesialavdelinger.

Aktuelle nettressurser

Kilder

HypofysesykdommerT3 Hypofysesykdommer

Underkapitler