T3.1.3 Behandling

Publisert: 20.09.2021

Sist endret: 09.12.2021

Kort oppsummering

  1. Type 1-diabetes: Se T3 Insulinbehandling, T3 Hypoglykemi, T3 Diabetisk ketoacidose, T3 Hyperosmolært koma og T3 Behandling av alvorlig syke pasienter.

  2. Type 2-diabetes

    • Metformin er førstevalget når pasienter med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende legemidler.

    • Dersom pasienten ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin, kan metformin kombineres med enten sulfonylurea, DPP-4-hemmer, SGLT-2 hemmer, GLP-1 analog eller basalinsulin. Hvis det er behov for å senke HbA1c mer enn 22 mmol/mol (2 %-poeng), anbefales det å velge insulin eller en GLP1-analog da de andre alternativene har mindre blodsukkersenkende virkning. Se T3 Blodglukosesenkende legemidler (unntatt insulin) ved type 2-diabetes og Helsedirektoratet Nasjonal faglig retningslinje pkt 5.2 Praktisk ved behov for kombinasjonsterapi.

  3. Refusjonsregler, se L3 Refusjonsreglene kort oppsummert

Behandlingsmål

Tabell behandlingsmål: Diabetes – kortversjon av nasjonal faglig retningslinje – A5 revidert desember 2019, se side 9.

Behandlingsmålene er anbefalte mål som kan redusere risikoen for akutte komplikasjoner og utvikling av senkomplikasjoner samt sikre best mulig livskvalitet hos personer med diabetes. God blodglukosekontroll reduserer forekomsten av mikrovaskulære komplikasjoner og kan også ha gunstig effekt på aterosklerotiske komplikasjoner. Det må gjøres en avveining mellom den reelle medisinske gevinsten og den individuelle belastningen det medfører å nå et bestemt behandlingsmål. En sentral utfordring blir å hjelpe pasienten til å mestre behandlingen og derved forebygge utviklingen av senkomplikasjoner. Samtidig må man avgrense de psykologiske problemene som kan følge av sykdommen og behandlingen. Dette krever styrking av pasientens evne og motivasjon til å gjennomføre de daglige behandlingstiltakene. Et nært og tillitsfullt samarbeid mellom behandler og pasient er en forutsetning for å lykkes. De behandlingsverktøyene som tas i bruk må individualiseres.

Ved type 2-diabetes bør intensivert blodsukkersenkende behandling tilpasses til den enkelte pasient. Behandlingsmål for de fleste pasienter vil være HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 %). Hos en del pasienter, særlig yngre og nydiagnostiserte, som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og eventuelt bruke 1-2 medikamenter, kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (for eksempel HbA1c omkring 48 mmol/mol (6,5%)).

HbA1c mellom 53 - 64 mmol/mol (7.0 og 8.0 %) kan være aktuelt for pasienter med: Lang sykdomsvarighet eller betydelig komorbiditet (særlig ved redusert nyrefunksjon, eGFR < 45 ml/min/1.73 m2), eller risiko for hypoglykemi.

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi. Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12-14 mmol/l.

Kosthold ved diabetes

Det anbefales at personer med diabetes har en kost i tråd med Helsedirektoratets kostråd, men matvarer med mye stivelse og sukker påvirker blodsukkeret, og derfor bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte. Betydelig vektreduksjon (10 -15kg) hos overvektige pasienter med kort diabetesvarighet kan føre til remisjon av type 2 diabetes (se Direct Diabetes remission clinical trail Mike Lean). Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket.  Kosten kjennetegnes av:

  • rikelig med grønnsaker

  • daglig inntak av bær og frukt

  • rikelig med belgvekster (bønner, erter og linser)

  • fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner

  • fisk/sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvare framfor farse-produkter

  • magre meieriprodukter

  • matoljer (som olivenolje og rapsolje), og myke/flytende margariner (med mye umettet fett), nøtter og kjerner som fettkilder

  • begrenset inntak av alle typer tilsatt/fritt sukker, inkludert fruktose (maksimalt ca. 10 energiprosent; 50-70 g eller 25-35 sukkerbiter per dag), og moderat bruk av energifrie søtstoffer

  • begrenset mengde salt

Ved type 2-diabetes er det dokumentasjon for å anbefale kostmønstrene under. Alle kostmønstrene er også forenelig med kostrådene ovenfor:

  • tradisjonell middelhavskost

  • moderat karbohydratredusert kost

  • kost med lav glykemisk indeks

Fysisk aktivitet

  1. Personer med type 2-diabetes anbefales å være fysisk aktive med moderat til høy intensitet minimum 150 minutter per uke.

  2. Det er et dose-respons-forhold og økt aktivitet gir økt gevinst. Både styrketrening og utholdenhetstrening påvirker blodsukkeret gunstig, og kombinasjonen gir best effekt. Derfor foreslås det at personer med type 2-diabetes tilbys et strukturert program bestående av både utholdenhets- og styrketrening.

  3. Barn og unge som har diabetes type 1 bør være fysisk aktive 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være moderat til hard. Dette er i tråd med de generelle anbefalingene for barn.

  4. Voksne med diabetes type 1 bør være fysisk aktive med moderat til høy intensitet minimum 150 minutter per uke.

Egenomsorg

Diabetes krever hos mange hyppig kontroll og justering av behandlingen. Hovedansvaret for behandlingen ligger hos personen med diabetes selv, med tilstrekkelig støtte og hjelp fra helsepersonell. Alle som behandles med insulin eller perorale antidiabetika må få tilstrekkelig opplæring i bruken av legemidlene og praktiske ferdigheter som egenmåling av blodglukose og injeksjonsteknikk.

Underkapitler