T3.3 Tyreoideasykdommer

Publisert: 20.09.2021

Innledning

I glandula tyreoidea dannes to forskjellige typer hormoner: tyreoideahormonene (tyroksin (T4), trijodtyronin (T3 ) og «reverse» T3 (rT3)) i follikkelcellene og kalsitonin i de parafollikulære cellene (C-cellene). T4 og T3 har biologisk effekt, mens rT3 er inaktivt. På molar basis er T3 3–5 ganger så virksomt som T4, og det er først og fremst T3 som formidler den biologiske effekten. Den perifere dejoderingen av T4 er under streng metabolsk kontroll.

Alt T4 i sirkulasjonen produseres i tyreoideakjertelen. T4 dejoderes til T3 i mange vev, spesielt i lever (ca. 70 %) og nyrer. Bare 20 % av T3 i blodet kommer fra tyreoidea. Resten dannes ved dejodering utenfor kjertelen. Også i målcellene dejoderes T4 til T3, som er det aktive hormonet. Dette skjer også i hypofysens TSH-produserende celler. 

T3 virker via intracellulære reseptorer og regulerer gentranskripsjon. Viktig er regulering av varmeproduksjon og det intermediære stoffskiftet. I fosterlivet og nyfødtperioden er tyreoideahormonene svært nødvendige for vekst og normal utvikling av sentralnervesystemet. 

 I sirkulasjonen er tyreoideahormonene hovedsakelig bundet til tyroksinbindende globulin (TBG), prealbumin og albumin. Den frie fraksjonen av T4 er 0,3 % av den totale. Den frie fraksjonen av T3 er den 0,03 % av den totale. Forandringer i proteininnholdet i serum kan lede til tolkningsproblem, som ved graviditet, p-piller og ved lavt albumin. Derfor måler man vanligvis Fritt T4 og Fritt T3 (FT4 og FT3 hhv.), som påvirkes mindre av proteinbinding. 

Hormonproduksjon i tyreoidea reguleres etter termostatprinsippet i nært samspill med hypofysen. Hypofysen er styringsorganet og produserer TSH (tyreoideastimulerende hormon). TSH stimulerer tyreoidea via hyppige små impulser. På denne måten ligger tyreoideahormonene i sirkulasjonen stabilt og på rett nivå for den enkelte person. Høy nivå av T4 og T3 har hemmende effekt på hypofysen, via negativ feedback mekanisme. Når nivåene blir høye vil hypofysen derfor slå seg av, og TSH blir lav (som ved hypertyreose). 

Dersom tyreoideakjertelen er syk (f.eks. primær hypotyreose eller strålebehandlet kjertel) og ikke kan svare på hypofysens TSH-stimulering, vil TSH bli høy, samtidig som plasmanivåene av T4 og T3 forblir lave. Dersom hypofysen er syk og ikke kan produsere nok TSH, vil T4 og T3 bli lave uten at TSH stiger og gi mistanke om overordnet svikt.  

Kilder

Tyreoideasykdommer T3 Tyreoideasykdommer

Underkapitler