Norsk legemiddelhåndbok

Refusjon Varsler Om oss

Søk

• Terapikapitler

  • T Terapikapitlene
  • T1 Infeksjonssykdommer
  • T2 Kreftsykdommer
  • T3 Endokrine sykdommer
  • T4 Blodsykdommer
  • T5 Psykiske lidelser
  • T6 Nevrologiske sykdommer
  • T7 Øyesykdommer
  • T8 Hjerte- og karsykdommer
    • T8.1 Hypertensjon
    • T8.2 Hypertensjonskriser
    • T8.3 Koronarsykdom
    • T8.4 Hjerterytmeforstyrrelser
    • T8.5 Elektrisk arytmibehandling
      • T8.5.1 Elektrokonvertering
      • T8.5.2 Kateterablasjon
      • T8.5.3 Pacemakerbehandling
      • T8.5.4 Implanterbar defibrillator (ICD)
      • T8.5.5 Kilder
    • T8.6 Hjertesvikt
    • T8.7 Pulmonal hypertensjon
    • T8.8 Antitrombotisk behandling ved hjerteklaffproteser
    • T8.9 Sjokk (akutt sirkulasjonssvikt)
    • T8.10 Cerebrovaskulær sykdom
    • T8.11 Arteriesykdommer
    • T8.12 Synkope og ortostatisk hypotensjon
    • T8.13 Hyperlipidemi
    • T8.14 Medfødt hjertefeil
    • T8.15 Tabeller
    • T8.16 Figurer
    • T8.17 Kilder
  • T9 Allergi
  • T10 Nedre luftveissykdommer
  • T11 Sykdommer i øvre luftveier, øre, munn og svelg
  • T12 Mage- og tarmsykdommer
  • T13 Nyre- og urinveissykdommer
  • T14 Gynekologiske sykdommer og antikonsepsjon
  • T15 Graviditet, fødsel og amming
  • T16 Hudsykdommer
  • T17 Muskel- og skjelettsykdommer
  • T18 Immunsykdommer og transplantasjoner
  • T19 Feber, kvalme, svimmelhet m.m.
  • T20 Smerter
  • T21 Palliativ behandling
  • T22 Anestesi
  • T23 Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser
  • T24 Radiologi og nukleærmedisin
  • T25 Avleiringssykdommer

• Legemiddelkapitler

• Generelle kapitler

• Hastebehandling

T8.5.2 Kateterablasjon

Revidert: 09.02.2024

Publisert: 08.03.2024

Generelt

Kateterablasjon innebærer at man via transkutane (som regel transvenøse) elektrodekatetre lager en liten vevsskade (lesjon) nøyaktig på det stedet i hjertet som er avgjørende for å starte eller opprettholde en hjerterytmeforstyrrelse. Man kan destruere en ledningsbane eller isolere et fokus for elektriske impulser. Som energikilde for vevsskaden benyttes enten lokal oppvarming med høyfrekvent vekselstrøm (radiofrekvens-ablasjon) eller nedkjøling med flytende N₂O (cryoablasjon). ). I skrivende stund (februar 2024) er vi også i ferd med å ta i bruk elektroporasjon (Pulsed field ablation), som er en non-termisk vevsskade ved hjelp av korte pulser med likestrøm som destruerer cellemembranen og gir lokalisert celledød. I likhet med andre invasive prosedyrer, er kateterablasjon beheftet med en liten risiko for komplikasjoner. For detaljer henvises det til omtale av de enkelte rytmeforstyrrelsene ovenfor.

Indikasjoner

Noen hjerterytmeforstyrrelser egner seg godt for kateterablasjon (eks: AV-nodal reentrytakykardi, aksessoriske atrioventrikulære ledningsbaner (AVRT), typisk atrieflutter). Ved slike tilstander kan kateterablasjon vurderes etter ganske få arytmiepisoder, som et alternativ til langvarig medikamentell antiarytmisk profylakse. Ved en del andre rytmeforstyrrelser er resultatene mer blandet, og prosedyren mer omfattende eller potensielt risikabel, så man vil som regel anbefale litt mer medikamentelle behandlingsforsøk før man vurderer kateterablasjon (eks: atrietakykardi, anfallsvis atrieflimmer, ventrikkeltakykardi). Det er også noen rytmeforstyrrelser som ikke egner seg for kateterbehandling med dagens metoder, fordi de ikke har et fokalt substrat (multifokale VES) eller fordi de er så flyktige at det ikke er mulig å kartlegge utgangspunktet (flyktig atrietakykardi). Kateterablasjon krever nøyaktig invasiv elektrofysiologisk utredning i spesialavdeling, men avgjørelsen om dette skal gjøres hviler ofte på anfallsdokumentasjon (EKG) fra henvisende lege.