Kort oppsummering

• Symptomer: Unilateral smerte svarende til trigeminusgrener, varer oftest få sekunder. Symptomfrihet mellom anfallene.

• Diagnostikk: MR-undersøkelser med spørsmål om vaskulær konflikt.

• Legemiddelbehandling:Karbamazepin, trappes opp fra 100 mg × 2 til 600–1200 mg daglig. Okskarbazepin er alternativ pga. færre bivirkninger. Det er begrenset dokumentert effekt av andre medisinske behandlingsalternativer.

Generelt

Trigeminusnevralgi er relativt sjelden med en livstidsprevalens på 0,3 %. Den forekommer oftest hos eldre og litt hyppigere hos kvinner enn menn.

Etiologi

Man antar at mange tilfeller skyldes irritasjon av trigeminusrøttene i deres umyeliniserte forløp rett ved pons. Irritasjonen skyldes oftest små arterieslynger, men årsaken kan også være en arteriovenøs malformasjon, tumor eller et multippel skleroseplakk. Legemidler som demper nevronenes fyringsberedskap, har ofte god effekt.

Symptomer

Lynende, huggende smerte unilateralt svarende til en eller flere trigeminusgrener, oftest en av de to nederste (til over- og underkjeven). Smerten varer oftest få sekunder men kan henge igjen i opptil et par minutter. De beskrives som intense, skarpe, overfladiske, huggende eller skytende - ofte som elektriske støt,, og de utløses typisk av berøring (perioralt, perinasalt), spising, snakking, ansiktsvask eller tannpuss. Pasienten er symptomfri mellom anfallene i de typiske tilfellene, men flere anfall kan komme eter hverandre i serier.

Diagnostikk

Det er viktig med nøyaktig anamnese der man får frem anfallenes korte varighet, utløsende mekanismer og manglende ledsagerfenomener. MR-undersøkelser etter trigeminusnevralgi-protokoll for kartlegging av ev. kontakt mellom en arterie og trigeminusnerven, og for å utelukke annen intrakraniell patologi som årsak til smertene. Differensialdiagnostisk vurderes bl.a. SUNCT (short-lasting unilateral neuralgiform headache with conjuctival injection and tearing), klasehodepine, pulpitt, persisterende idiopatisk ansiktssmerter og kjeveleddsdysfunksjon.

Behandling

• Karbamazepin har best vitenskapelig dokumentasjon, men okskarbazepin er et attraktivt alternativ pga. lavere forekomst av bivirkninger. Ved bruk av karbamazepin trappes dosen langsomt opp fra 100 mg × 2 til en vanlig vedlikeholdsdose på 600–1200 mg daglig. Doseringen styres primært av effekt og bivirkninger (allergiske reaksjoner, utslett, hyponatremi). Måling av plasmakonsentrasjonen kan gi en viss rettledning.

• Det er begrenset dokumentert effekt av andre legemiddelbehandlingsalternativer som baklofen, botulinumtoksin, lamotrigin, gabapentin, valproat, klonazepam eller fenytoin. Antiepileptiske legemidler kan forsøkes etter samme retningslinjer som ved epilepsi. Siden dette oftest er eldre mennesker, må man være særlig oppmerksom på bivirkninger som kognitive endringer, tretthet, svimmelhet og ustøhet, og legemidlene må doseres forsiktig.

  Når det gjelder behandling med Botulinumtoxin, er det fortsatt mangelfull evidens ved trigeminusnevralgi, selv om flere dobbelt-blindede studier har vist effekt.

• Kirurgisk behandling: Ved manglende effekt av legemiddelbehandling og der det ved MR er avdekket nevrovaskulær kontakt bør man vurdere såkalt mikrovaskulær dekompresjon der nerve og kar atskilles gjennom en operasjon i bakre skallegrop. Er det ingen nevrovaskulær kontakt kan inngrep som destruerer nerven (glyserol- eller alkoholinjeksjon eller radiofrekvensbehandling)forsøkes.

Legemiddelomtaler og preparater

L6 Antiepileptika

L6 Baklofen

L6 Botulinumtoksin

L6 Fenytoin

L6 Gabapentin

L6 Karbamazepin

L6 Klonazepam

L6 Lamotrigin

L6 Okskarbazepin

L6 Valproat