Generelt

Klassifikasjonen av hode- og ansiktssmerter utgitt av The International Headache Society (International Classification of Headache Disorders, 3rd edition, ICHD-3) i 2018 inneholder over 150 diagnoser fordelt på 14 hovedgrupper. De er grovinndelt i to hovedkategorier: primære hodepiner (skyldes ikke annen sykdom) og sekundære hodepiner. Det er angitt spesifiserte diagnosekriterier for hver enkelt hodepinetype. I dette kapitlet vil bare de viktigste typer hodepine bli omhandlet. En korrekt diagnose er avhengig av en god anamnese. Alvorlig årsak til hodepine forekommer sjelden. Tilstander som bør diagnostiseres uten unødig forsinkelse er meningitt/encefalitt, subaraknoidalblødning, malign hypertensjon, carotisdisseksjon, sinusvenetrombose, reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom (RCVS), temporalisarteritt, intrakranielle hematomer og neoplasmer, idiopatisk intrakraniell hypertensjon (tidligere kalt «pseudotumor cerebri»), malign hypertensjon og akutt glaukom. Hvis diagnosen er usikker og anamnese eller undersøkelse gir mistanke om alvorlig bakenforliggende årsak, bør det gjøres en cerebral CT eller MR. Spinalvæskeundersøkelse (etter forutgående CT eller MR) er viktig ved mistanke om meningitt, subaraknoidalblødning og økt intrakranielt trykk. EEG har ingen plass i en hodepineutredning. Føring av anfallsdagbok (f.eks. gjennom en gratis mobilapp: Hodepinedagboka, App Store) er nyttig for å dokumentere hyppigheten av hodepine, legemiddelbruk, og for å monitorere effekten av tiltak.