L6.1.5.11 Topiramat
Publisert: 29.04.2016
Sist endret: 23.05.2018
Egenskaper
Topiramat antas å påvirke natriumstrømmen over cellemembranen, å ha en GABA‑erg effekt som øker hemningen, en svak glutamatantagonistisk effekt på kainat/AMPA-reseptorer som motvirker eksitasjonen, samt en hemmende effekt på karboanhydrase. Dokumentert effekt både ved fokale og generaliserte epileptiske anfall og som migreneprofylakse.
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er 80 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering, hydrolyse og glukuronidering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er ca. 20 timer og direkte korrelert til kreatininclearance.
Indikasjoner
Tilleggsbehandling av fokale epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering, primært generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox–Gastauts syndrom. Også godkjent som monoterapi ved fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall hos pasienter > 12 år. Forebyggende behandling ved migrene.
Dosering og administrasjon
Individuell. Lav startdose og gradvis opptrapping inntil ønsket effekt.
-
Som tilleggsmedikasjon:
Voksne og barn > 16 år: Dosetitreringen starter vanligvis med 25 mg og økes med 25–50 mg hver eller annen hver uke. Vanlig døgndose er 200–400 mg fordelt på to doser
Barn 2–16 år: Anbefalt startdose er 1–3 mg/kg kroppsvekt/dag første uke. Økning med 1–3 mg/kg/dag hver eller hver annen uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 5–9 mg/kg/dag
Langsom opptrapping bedrer tolerabiliteten. Noen trenger høyere dose, særlig pasienter som også bruker karbamazepin og fenytoin.
-
Som monoterapi:
Voksne og barn > 12 år: Titrering starter med 25 mg. Dosen kan økes hver uke eller hver annen uke med 25–50 mg daglig inntil klinisk respons. Anbefalt maksimal døgndose 500 mg.
Tentativ terapeutisk plasmakonsentrasjon, se Tabell 1 L6 Tabell 1 Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske plasmakonsentrasjonsområder.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling
Bivirkninger
Konsentrasjonsavhengige: Hukommelsesvansker, talevansker, tretthet, koordinasjonsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, synsforstyrrelser og nedsatt konsentrasjonsevne, depresjon, angst, emosjonell labilitet, hypokinesi, anoreksi, parestesier. Gastrointestinale symptomer med kvalme og mavesmerter kan forekomme. Vekttap er en vanlig bivirkning. Topiramat kan disponere for utvikling av nyrestein.
Graviditet, amming
Se generelt … og …. Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Plasmakonsentrasjoner kan synke under svangerskapet. Dyreforsøk har vist teratogen effekt. Amming: Tilbakeholdenhet med amming til mer erfaring foreligger.
Forsiktighetsregler
Noen pasienter har lav terskel for sentralnervøse bivirkninger. Enkelte tåler ikke preparatet, mens andre kan kreve en spesielt forsiktig opptrapping. Pasienter som får topiramat, bør følges grundig opp i titreringsfasen. Redusert nyrefunksjon. Eldre. Adekvat hydrering pga. fare for nyresten. Seponering bør skje langsomt og forsiktig.
Kontroll og oppfølging
Klinisk. Terapeutisk plasmakonsentrasjonsnivå ikke helt fastlagt.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Informasjon til pasient
Doseavhengig redusert effekt av hormonell antikonsepsjon (> 200 mg/døgn).