Generelt

Ved uttalt grad av parenkymatøs leversykdom (infeksiøs eller toksisk hepatitt, levercirrhose) svikter syntesen av vitamin K‑avhengige koagulasjonsfaktorer og fibrinogen. Pasienter med levercirrhose har ofte samtidig trombocytopeni (portal hypertensjon – splenomegali – sekvestrering av blodplater) og økt fibrinolyse.

Behandling

Vitamin K₁ (fytomenadion) har liten eller ingen effekt (unntak ved intrahepatisk kolestase). Blødning behandles med erytrocyttkonsentrat og fersktfrosset, virusinaktivert plasma. Konsentrasjonen av de K‑vitaminavhengige koagulasjonsfaktorene kan heves til normalt nivå med tilførsel av ikke-aktivert protrombinkomplekskonsentrat. Protrombinkomplekskonsentrat kan føre til disseminert intravaskulær koagulasjon hos pasienter med leversykdom, og må derfor bare gis ved alvorlige blødninger med økt INR. Blodplatekonsentrat er indisert ved blødning og uttalt trombocytopeni. Fibrinolysehemmer (traneksamsyre) bør gis ved behandlingstrengende slimhinneblødninger (gastrointestinal blødning, menoragi).

NB! Se også T12.3.3.3 Øsofagusvaricer T12 Øsofagusvaricer

Legemiddelomtaler og preparater

L4 Koagulasjonsfaktorer

Fytomenadion

L4 Traneksamsyre