Generelt

Plasmakoagulasjonen og blodplatene er nødvendige for både arteriell og venøs trombose. Plasmakoagulasjonen spiller imidlertid en viktigere rolle for utvikling av venøs trombose, mens blodplatene dominerer ved arterielle tromboser. Konsekvensen er at legemidler som hemmer plasmakoagulasjonen (antikoagulantia), har bedre effekt ved venøse enn ved arterielle tromboser, mens det motsatte er tilfelle for legemidler som hemmer blodplatefunksjonen (platehemmere). 

• Antikoagulantia (hepariner, vitamin K antagonister, trombinhemmere, faktor Xa hemmere) hemmer fibrindannelsen og derved den videre vekst av tromben og er effektive ved både venøs og arteriell trombose. Trombolytiske midler (alteplase) fører til nedbryting av fibrin og løser opp tromben (trombolyse). 

• Platehemmere (acetylsalisylsyre, dipyridamol, tiklopidin, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor, GP IIb/IIIa-antagonister) hemmer blodplatefunksjoner som adhesjon, frisettingsreaksjon og aggregasjon. Alle midlene gir økt blødningstendens. De bør derfor ikke anvendes hos pasienter med hemostasedefekter.