T4.6 Tromboemboliske tilstander

Generelt

Plasmakoagulasjonen og blodplatene er nødvendige for både arteriell og venøs trombose. Plasmakoagulasjonen spiller imidlertid en viktigere rolle for utvikling av venøs trombose, mens blodplatene dominerer ved arterielle tromboser. Konsekvensen er at legemidler som hemmer plasmakoagulasjonen (antikoagulantia), har bedre effekt ved venøse enn ved arterielle tromboser, mens det motsatte er tilfelle for legemidler som hemmer blodplatefunksjonen (platehemmere). Antikoagulantia (hepariner, vitamin K antagonister, trombinhemmere, faktor Xa hemmere) hemmer fibrindannelsen og derved den videre vekst av tromben og er effektive ved både venøs og arteriell trombose. Trombolytiske midler (alteplase) fører til nedbryting av fibrin og løser opp tromben (trombolyse). Platehemmere (acetylsalisylsyre, dipyridamol, tiklopidin, klopidogrel, prasugrel, tikagrelor, GP IIb/IIIa-antagonister) hemmer blodplatefunksjoner som adhesjon, frisettingsreaksjon og aggregasjon. Alle midlene gir økt blødningstendens. De bør derfor ikke anvendes hos pasienter med hemostasedefekter. 

Legemiddelomtaler og preparater

L17 Acetylsalisylsyre

L4 Alteplase

L4 Blodplatehemmere

L4 Dipyridamol

L4 Direkte faktor Xa-hemmere

L4 Direkte trombinhemmere

L4 Glykoprotein IIb/IIIa-antagonister

L4 Hepariner

L4 Klopidogrel

L4 Prasugrel

L4 Tikagrelor

L4 Tiklopidin

L4 Trombolytiske midler

L4.5.5 Vitamin K-antagonister L4 Vitamin K-antagonister

Underkapitler