Generelt

Tyreoiditter er inflammatoriske tilstander i skjoldbruskkjertelen som fører til destruksjon av kjertelvev (destruktiv tyreoiditt) med påfølgende lekkasje av tyreoideahormon til blodbanen og en påfølgende periode med lavt stoffskifte pga nedsatt produksjon.

• Stille tyreoiditt, oftest med autoimmun årsak (forhøyet anti-TPO-nivå), men kan oppstå etter virusinfeksjon og som følge av ulike medikamenter som amiodarone. 

• Postpartumtyreoiditt, en tyreoiditt som oppstår innen 12 måneder postpartum og ofte er uttrykk for autoimmun tyreoideasykdom (forhøyet anti-TPO). Den ses etter 8–10 % av fødsler og kan ses etter abort. Etter postpartumtyreoditt bør tyreoideafunskjonen følges før, under og etter senere svangerskap. Hypotyreosen normaliseres hos de fleste. Hvis behandling ikke startes, kontrolleres TSH hver 4–8. uke inntil normalisering. Hypotyreose sees hos 50 % ett år postpartum og blir vedvarende hos 10–20 %. Etter 1 års behandling bør levotyroksinbehandlingen forsøkes gradvis seponeres, med mindre kvinnen er gravid eller forsøker å bli gravid. 

• Akutt bakteriell tyreoiditt. Forekommer meget sjelden og skyldes som regel infeksjon med pyogene mikrober som kan føre til abscessdannelse i kjertelen. Akutt bakteriell tyreoiditt oppstår oftest ved predisponerende tilstand som immunsuppresjon, Vanligste symptom er sterke, lokaliserte halssmerter og feber, samt dysfagi, og pasienten har ofte sepsis. Hyper- og hypotyreose trenger ikke være tilstede. Behandlingen er antibakterielle midler og/eller kirurgisk dren.