Kort oppsummering

• Diagnostikk: ↓ TSH, normal eller ↑ Fritt-T4 og Fritt T3. TRAS og/eller TSI (↑ ved Graves’ sykdom). Tyreoideascintigrafi bør utføres hos hypertyreot hos pasient med negativ TRAS (TSI) med spørsmål om autonome knuter, subakutt tyreoiditt eller jodpåvirkning av kjertelen. Ved utredning av knuter i tyroidea anbefales tyreoidea ultralyd sammen med FNAC (finnålsaspirasjonscytologi).

• Medikamentell behandling: 

  1. Ikke selektiv betareseptorantagonist (f.eks. propanolol) kan gi rask og god symptomatisk effekt. 

  2. Tyreostatika; karbimazol og propyltiouracil.  

     1. Titrerende behandling: Man starter med relativt høy dose, og reduserer etter hvert som behandlingen virker. Endringene i Fritt T4 og Fritt T3 må følges tett i starten av behandlingen og man bør etterstrebe verdier i øvre del av normalområdene. TSH forblir lav så lenge pasienten har aktiv Graves sykdom (6-12-18 måneder). Tyreostatika kan brukes som lavdosebehandling, der man etterstreber å bruke led (laveste effektive dose) som holder sykdommen under kontroll (alltid hos gravide), eller som kombinasjonsbehandling med tyroksin.

     2. Blokkerende behandling. Ved blokkerende behandling gis tyreostatika i dose som undertrykker produksjonen av T4 og T3 hos pasienten, og i tillegg gis thyroksin så tyreoideahormonene blir liggende i øvre del av referanseområdet. Ved endokrin oftalmopati eller ved hissig Graves' sykdom med varierende sykdomsaktivitet anbefales blokkerende behandling.

  3. Jodid kan brukes for å få rask kontroll på stoffskiftet, som forbehandling til tyreoidektomi når tyreostatika ikke kan brukes og i behandling av tyreotoksisk krise.