T3.3.3.2 Subakutt tyreoiditt (De Quervains tyreoiditt)

Publisert: 20.09.2021

Kort oppsummering

  • Diagnostikk: Symmetrisk forstørret og palpasjonsøm kjertel. ↑ leukocytter. ↑ SR. TSH lav og Fritt-T4 høy. Tyreoideascintigrafi gjort under toksisk fase: manglende opptak av radiojod eller technetium.

  • Behandling: Moderate symptomer: NSAID. Uttalte symptomer: prednisolon 30 mg daglig, med planlagt nedtrapping og seponering i løpet av 6–8 uker. Propranolol ved tyreotoksiske symptomer. Tyroksin ved sekundær hypotyreose i 6–12 måneder.

Generelt

Sykdommen skyldes sannsynligvis en postinfeksiøs autoimmun prosess og forutgås ofte av en virusinfeksjon i øvre luftveier. Tilstanden er forbigående, men sykdomsperioden kan enkelte ganger bli lang, opptil 1 år. Residiv av sykdommen er sjelden.

Symptomer

I mange tilfeller er symptomene på tyreotoksikose og inflammasjon milde og kortvarige. I andre tilfeller har pasienten uttalte almensymptomer med høy, svingende feber og smerter over tyreoidea som ofte stråler opp mot ørene. Prosessen kan begynne i den ene tyreoidealappen og etter hvert flytte seg over i den andre. I begynnelsen har pasienten også symptomer på tyreotoksikose, en periode som ofte etterfølges av forbigående hypotyreose. De Quervains tyreoiditt kan residivere.

Diagnostikk

Kjertelen er som oftest forstørret og palpasjonsøm. Hevelse og smerte kan flytte på seg, da deler av kjertelen angripes forskjellig. Høy SR (ofte 50–100), levkocytose og høye tyreoidea funksjons verdier (lav TSH, og høy Fritt-T4 og Fritt-T3). I denne fasen vil manglende opptak av radiojod eller technetium ved tyreoideascintigrafi være diagnostisk. Cytologi fra kjertelen vil kunne vise kjempeceller (Hürthleceller). Ultralyd tyreoidea gir ofte forvirrende funn, med forbigående knutedannelser og strukturforandringer, som ikke gjenfinnes ved kontroll. Etter hvert synker tyreoideafunksjonen og pasienten går ofte over i en fase med hypotyreose. I den perioden vil man få normalt / høyt opptak i tyreoidea ved scintigrafi undersøkelse.

Behandling

Ved uttalte lokal- og allmennsymptomer kan man få god behandlingseffekt av glukokortikoidbehandling, f.eks. prednisolon 30 mg daglig, med planlagt nedtrapping og seponering i løpet av 6–8 uker. Ved moderate symptomer vil NSAID kunne gi god symptomatisk lindring. Betareseptorantagonister (propranolol) kan benyttes ved tyreotoksiske symptomer. Tyreostatika har ingen plass i behandlingen. Situasjonen bør følges med månedlige prøver. Dersom pasienten utvikler hypotyreose, anbefales behandling med tyroksin, selv om situasjonen ofte er forbigående. Tyroksinbehandlingen bør derfor seponeres igjen etter 6–12 måneder.

Legemiddelomtaler og preparater

L8 Adrenerge betareseptorantagonister

L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

L8 Propranolol