Kort oppsummering

• Diagnostikk: Symmetrisk forstørret og palpasjonsøm kjertel. ↑ leukocytter. ↑ SR. TSH lav og Fritt-T₄ høy. Tyreoideascintigrafi gjort under toksisk fase: manglende opptak av radiojod eller technetium.

• Behandling: Moderate symptomer: NSAID. Uttalte symptomer: prednisolon 30 mg daglig, med planlagt nedtrapping og seponering i løpet av 6–8 uker. Propranolol ved tyreotoksiske symptomer. Tyroksin ved sekundær hypotyreose i 6–12 måneder.

• Prognose: Etter subakutt tyreoiditt oppnår 85–95 % normalt stoffskifte innen ett år. Hvis det er forhøyet anti-TPO har 80–90 % normalt stoffskifte etter ett år. Pga økt risiko for hypotyreose på sikt, bør disse pasienten følges med årlig måling av TSH. 1–4 % kan få residiv.

Generelt

Sykdommen skyldes sannsynligvis en postinfeksiøs autoimmun prosess og forutgås ofte av en virusinfeksjon i øvre luftveier. Tilstanden er forbigående, men sykdomsperioden kan enkelte ganger bli lang, opptil 1 år. Residiv av sykdommen er sjelden.

Symptomer

I mange tilfeller er symptomene på tyreotoksikose og inflammasjon milde og kortvarige. I andre tilfeller har pasienten uttalte almensymptomer med høy, svingende feber og smerter over tyreoidea som ofte stråler opp mot ørene. Prosessen kan begynne i den ene tyreoidealappen og etter hvert flytte seg over i den andre. I begynnelsen har pasienten også symptomer på tyreotoksikose, en periode som ofte etterfølges av forbigående hypotyreose. De Quervains tyreoiditt kan residivere.

Diagnostikk

Kjertelen er som oftest forstørret og palpasjonsøm. Hevelse og smerte kan flytte på seg, da deler av kjertelen angripes forskjellig. Høy SR (ofte 50–100), levkocytose og høye tyreoidea funksjons verdier (lav TSH, og høy Fritt-T4 og Fritt-T3). I denne fasen vil manglende opptak av radiojod eller technetium ved tyreoideascintigrafi være diagnostisk. Men tyroideascintigrafi er bare aktuelt ved tvil om diagnosen, for eksempel dersom den tyreotoksiske fasen varer lenger enn forventet ( > 8 uker). 

Cytologi fra kjertelen vil kunne vise kjempeceller (Hürthleceller). Ultralyd tyreoidea gir ofte forvirrende funn, med forbigående knutedannelser og strukturforandringer, som ikke gjenfinnes ved kontroll, så det anbefales UL bare hvis det palperes en oppfylning i tyreoidea. Etter hvert synker tyreoideafunksjonen og pasienten går ofte over i en fase med hypotyreose. I den perioden vil man få normalt / høyt opptak i tyreoidea ved scintigrafi undersøkelse.

Behandling

Ved moderate symptomer vil NSAID kunne gi god symptomatisk lindring. Ved uttalte lokal- og allmennsymptomer kan man ha god effekt av glukokortikoidbehandling, f.eks. prednisolon 30 mg daglig, med nedtrapping og seponering i løpet av 6–8 uker. Men 15 mg daglig kan gi tilfredstillende effekt, etterfulgt av en langsommere nedtrappingsperiode med 5 mg hver 2. uke.

Betareseptorantagonister (propranolol) kan benyttes ved tyreotoksiske symptomer. Tyreostatika har ingen plass i behandlingen. Situasjonen bør følges med månedlige prøver. Dersom pasienten utvikler hypotyreose, anbefales behandling med tyroksin, selv om situasjonen ofte er forbigående. 85–95 % oppnår normalt stoffskifte innen ett år, så tyroksinbehandlingen bør derfor seponeres igjen etter 6–12 måneder.