Generelt

Indikasjoner for parenteral ernæring: Parenteral ernæringsbehandling (T23.1.4.2 Parenteral ernæring av barn) er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet. 

Å gi parenteral ernæring til barn krever spesiell kunnskap og erfaring. Det er viktig å understreke at parenteral ernæring skal forordnes og håndteres på lik linje med en medikamentinfusjon. Betydelige væske- og/eller elektrolyttforstyrrelser må korrigeres før oppstart. Dersom enteral ernæring ikke er kontraindisert, bør man tilstrebe å gi enteral ernæring i tillegg til parenteral ernæring. Dette er anbefalt for å redusere atrofi av tarmmukosa, sikre intraluminal næring, redusere gallestase og bakteriell overvekst. 

Ved kortvarig bruk, anbefales kommersielle standard PN poser tilpasset barnets alder og vekt. Tilgjengelige standard PN poser er for eksempel Numeta G16 E (0-2 år) og Numeta G19 E (2-12 (18) år) fra Baxter og posene Standard 10-15 kg, Standard 15-40 kg og SmofKabiven (>30 kg) fra Fresenius Kabi. Veiledende normalbehov for energi og makronæringsstoffer ved parenteral tilførsel er angitt i tabell 3. Behov ved akutt sykdom er angitt i eget avsnitt (T23 Ernæringsbehandling ved akutt sykdom). 

Siden standard PN poser IKKE inneholder vitaminer og sportstoffer, så MÅ disse tilsettes ekstra før bruk (fortrinnsvis via apotek). Vitaminer og sporstoffer tilsettes vanligvis etter følgende skjema (Tabell 4):

Administrering

Parenteral ernæring skal fortrinnsvis gis via sentralvenøs tilgang. Dersom parenteral ernæring gis via perifere vener, innebærer det betydelig risiko for tromboflebitt og/eller ekstravasering. Det anbefales derfor egne blandinger (fortynninger) godkjent for perifert bruk (helst med osmolalitet < 800 mosm/L). Ved bruk av 2-i-1 poser, så bør fettemulsjonen kobles så nær som mulig i en y-kobling. Fettemulsjoner er energitette, isoosmolale og demper den karirriterende effekten av aminosyrene og glukosen. Fettemulsjonen sørger også for tilskudd av essensielle fettsyrer, og det er i den vitaminene tilsettes. Dersom det er behov for andre infusjonsvæsker eller legemidler i parallellinfusjoner, er det viktig at man tar kontakt med apotek/farmasøytisk avdeling for å vurdere forlikelighet.

Det er vanlig å starte parenteral ernæring litt forsiktig, dvs at mengde og infusjonshastighet trappes opp gradvis over noen dager. Fasteperiode vil avhenge av barnets alder og parenterale næringsbehov. Veiledende maksimum infusjonshastighet for glukose er 0,8 g/kg/time og for fett 0,08–0,13 g/kg/time (0,13–0,17 g/kg/time for spedbarn). 

Komplikasjoner

Parenteral ernæring er forbundet med komplikasjoner. Dette kan være komplikasjoner relatert til innleggelse av sentralt venekateter (pneumothorax, hemothorax, veneskade, luftemboli, perforasjon av myokard, mm) eller direkte relatert til kateteret, slik som venetrombose, okklusjon eller migrasjon av kateteret, kateterbrudd og infeksjoner. I tillegg er det høy risiko for metabolske komplikasjoner (hyper-/hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, mineralmangler, sporelementforstyrrelser, hypertriglyseridemi og kolestase). Ved langvarig bruk kan parenteral ernæring gi alvorlig leverskade. 

Kontroll og oppfølging

Barn som får ernæringsbehandling bør følges regelmessig. 

• Vekst følges ved å plotte vekstkurver. Små barn har behov for hyppige kontroller, ofte flere ganger per uke, noe lengre intervaller hos eldre barn.

• Vurdering av toleranse for ernæringsproduktet og mengde inntatt.

• Ved bruk av parenteral ernæring er det viktig å monitorere væskebalansen og særskilt sjekke blodkonsentrasjonen av elektrolytter, mineraler (Mg, Ca, P), glukose, ALP og leverparametere. Pediatriveilederen kan være et godt supplement for ytterligere detaljer.

• Viktig å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og klinisk ernæringsfysiolog hvis utviklingen ikke er tilstrekkelig med igangsatte tiltak. 

• Barn som har behov for langvarig bruk av parenteral ernæring bør alltid følges av dedikert ernæringsteam spesialisert på parenteral ernæringsstøtte