T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser

Publisert: 20.02.2017

Generelt

Metabolske syre-base-forstyrrelser karakteriseres enten av en primær økt produksjon/akkumulering av H+‑ioner (acidose) eller tap av H+‑ioner (alkalose) fra alle andre syrer enn CO2. Som et resultat vil s-hydrogenkarbonat (HCO3 -) reduseres ved metabolsk acidose eller øke ved metabolsk alkalose.

Diagnostikk

Den enkleste måten diagnosen stilles er vha. en syre-base-analyse som også inkluderer pO2 og pCO2 (kPa) i blodet, samt base excess som er et helt spesifikt mål for syre-base-forstyrrelser. Av den grunn er det best med en arteriell prøve for analyse, men også kapillærblod kan brukes. I tillegg bør en også ha svar på elektrolytter (Na+, K+, Cl-) for å regne «anion gap», s-osmolaritet, s-glukose og s-karbamid for å regne osmolært gap og s-laktat.

  1. Anion gap = Na+ – (Cl + HCO3 ). Normalt: 10 ± 4 mmol/liter

  2. Osmolalt gap = s-osmolalitet – (2 × Na+ + s-glukose + s-karbamid). Normalt: 10–20 mosmol/kg

I normalsituasjonen er H+-ion konsentrasjonen i blodet 36–44 nanomol/liter (pH 7,36–7,44), og kroppen vil alltid søke å normalisere denne hvis den avviker fra normalen. Ved de metabolske syre-base-forstyrrelsene er det primært en sekundær respiratorisk komponent som forsøker å korrigere avviket (hyper- eller hypoventilering). Dette kalles en respiratorisk kompensasjon.

Underkapitler