T23.1.1 Ernæring – innledning
Revidert: 29.01.2025
Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem
Generelt
Dagens kosthold har ført til at mangelsykdommer nå forekommer relativt sjelden i dagens friske befolkning hvor hovedproblemene heller er økende overvekt og for stort forbruk av mettet fett og sukker. Til tross for dette lider grupper av befolkningen av feil- og/eller underernæring. Dette skyldes ofte kronisk sykdom, men sees også i den økende gruppen av eldre.
Riktig ernæring er viktig for helse og tiltakene skal være rettet mot den enkelte pasient sitt behov.
Energi, protein og væskebehov
Behovet for både energi, proteiner og væske kan være endret ved visse sykdommer og tilstander eller som følge av behandling. Eksempler er feber, vedvarende vekttap, lungesykdom, kreftsykdom, store sår, skader (eksempelvis brannskader), større kirurgiske inngrep eller sykdom som påvirker omsetning av næringsstoffer (akutt sykdom eller sykdom i mage- og tarmsystemet). Næringsbehovet til kritisk syke eller intensivpasienter kan endre seg gjennom sykdoms- og behandlingsforløpet og kan være lavere enn beregnet behov i begynnelsen, for deretter å øke ut over i forløpet. Behovene endrer seg også med alder og er høyest hos voksne mellom 18 og 30 år og lavest for voksne over 70 år. Ved stor grad av undervekt eller overvekt vil det også kunne være behov for egne beregningsmodeller. Klinisk ernæringsfysiolog og lege vurderer næringsbehov i slike tilfeller.
Tabellen nedenfor, hentet med tillatelse fra Kosthåndboken (2016, Helsedirektoratet), er en generell beregning av energi, protein og væskebehov hos voksne.
Enkelte sykdomstilstander kan øke energi-, protein- og væskebehovet. Pasienter med store skader, for eksempel brannskader, og multitraumatiserte pasienter kan ha vesentlig høyere behov for energi noe ut i forløpet, dvs av proteiner og væske, sammenliknet med andre pasienter. Det må gjøres individuelle vurderinger av disse kritisk syke pasienter basert på pasientens sykdomstilstand.
Energi
Energibehovet er avhengig av bl.a. kroppsstørrelse, muskelmasse, alder, kjønn, aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Kroppsvekten vil holde seg stabil hvis energiinntaket er lik energiforbruket. Er energiinntaket mindre enn forbruket vil man gå ned i vekt og motsatt hvis energiinntaket er større enn forbruket.
Proteiner
Proteiner er kroppens byggesteiner. Hvis proteininntaket er høyere enn behovet vil overskuddet av proteiner brukes som energikilde. Hvis energiinntaket er for lite vil proteinene brukes som energikilde og kroppens muskulatur vil brytes ned.
Væskebehov
Væskemangel opptrer ofte som en følge av for lavt matinntak og sykdomsrelatert underernæring. Kroppen taper væske via urin, avføring, hud og lunger. Ved sykdom kan det også være andre væsketap som diaré, feber, oppkast. Ved disse tilstander er det viktig å tilføre tilstrekkelige mengder væske for å dekke tapene.