T23.1.4.1 Enteral ernæring av barn
Publisert: 20.02.2017
Barn som ikke spiser tilstrekkelig, må ha forsterket ernæring. En del barn vil kunne klare seg med tilskudd i kosten, men mange vil ha behov for enteral ernæring.
Dersom behovet for forsterket ernæring forventes å være kortvarig, kan man gi ernæring som naso- eller orogastrisk eller jejunal sondeernæring, men ved forventet behov for langvarig enteral ernæring bør man vurdere å få innlagt perkutan gastro- eller jejunostomisonde.
Spesielt hos spedbarn bør man vektlegge at barnet spiser en del selv, selv om det er små måltider, da spedbarn må ha trening for å lære å spise, og må spise måltider regelmessig for ikke «å glemme» å spise. Premature barn, barn med hjertesvikt, nyresvikt, kreft og gastrointestinal sykdom som har hatt langvarig behov for sondeernæring, er utsatt for å utvikle spisevansker. En praktisk måte å unngå dette på kan være å gi kontinuerlig sondeernæring om natten og mindre måltider om dagen.
Dersom mor kan amme, vil vanligvis morsmelk være beste enterale ernæring. Alternativt bør man første halve leveår gi kommersiell morsmelkerstatning. Enkelte barn, f.eks. barn med kronisk lunge- eller hjertesvikt, vil vokse utilstrekkelig selv om man gir vanlig døgnmengde. I slike tilfeller kan det være gunstig å forsterke melken med kalorier, med preparater som enten inneholder karbohydrater og fett, eller bare karbohydrater. Barn som er i sterk vekst, f.eks. barn som har vært alvorlig underernært, kan få for lite proteiner i morsmelk. Melken bør da forsterkes med et proteinholdig preparat; en enkel måte er å gi tilskudd av 2,5 g morsmelkerstatningspulver per 100 ml. Hos premature barn i sterk vekst er det vanlig å gi tilskudd av spesielt komponerte proteinblandinger med kalsium- og fosfattilsetning.
Energibehovet per kg kroppsvekt er størst i spedbarnsalderen og avtar gradvis fra 115 kcal/kg/døgn i nyfødtperioden til 85 kcal/kg/døgn ved ett års alder og 50 kcal/kg/døgn i slutten av puberteten. En enkel «tommelfingerregel» er å regne 100 kcal/kg/døgn inntil 10 kg kroppsvekt, deretter 50 kcal/kg/døgn fra 10 til 20 kg kroppsvekt og 20 kcal/kg/døgn for vekt over 20 kg.
Væskebehov
Spesielt i spedbarnsalderen er det viktig å holde et riktig forhold mellom væske og energi. Det er vanlig å gi 1,5 ml væske per tilført kilokalori, det vil si 150 ml/kg/døgn. Væskebehovet avtar med alderen til 30 ml/kg/døgn hos voksne, se T23 Væske- og elektrolyttbehandling.
Enkelte barn med problemstillinger som uttalt kort tarm-syndrom, nyre-, lever- eller pankreassvikt vil kunne profittere på spesialprodukter i stedet for, eller som tillegg til, morsmelk eller morsmelkerstatninger.
Til større barn finnes det en rekke forskjellige preparater på markedet, tilpasset forskjellige tilstander og grader av funksjonsforstyrrelser i tarmen eller andre organer. Generelt er delvis hydrolyserte preparater, som foreligger som aminosyrer, di- og tripeptider eller kortkjedete peptider, kostbare sammenlignet med standard helprotein sondepreparater. Tilførselen bør trappes gradvis opp for å unngå kvalme, brekninger, magesmerter og diaré. Det vil vanligvis være gunstig å fortynne halvt om halvt med vann første døgn, og gradvis øke styrken over 3–5 dager, samtidig som tilførselen langsomt økes. Ofte må man prøve seg frem for å finne det ernæringspreparatet som passer best for hvert enkelt barn.