T12.10.3 Fissura ani

Revidert: 04.04.2024

Kort oppsummering

Diagnostikk: Lokal inspeksjon, rektal eksplorasjon og anoskopi.
Behandling: Akutt fissur: Regulering av avføring (behandling av obstipasjon). Lokalbedøvende salve/krem i fissuren x 2 daglig samt før hver avføring. Kronisk fissur: Lokalbehandling med glyseroltrinitratsalve x 2 daglig i 10–20 uker. Alternativt kan brukes krem med kalsiumblokker (Nifedipin), men dette må spesiallages på apoteket og er ikke så lett tilgjengelig. Et tredje alternativ er injeksjon av botulinumtoksin. Kirurgisk behandling ved manglede effekt av konservative tiltak
Annet: Atypisk beliggenhet eller harde sårkanter - tenkt cancer ani! Vurdere venerisk sykdom, crohns sykdom og andre tilstander som kan gi atypisk sårdannelse i analkanalen

Generelt

Sprekk/sårdannelse i anoderm i nedre del av analkanalen. Den sitter i midtlinjen baktil, eller en sjelden gang i midtlinjen fortil.

Etiologi

Uklar. Mulige årsaker er mekanisk traume, kronisk diaré, obstipasjon, spasme i den interne lukkemuskel og/eller lokal iskemi. Det er flere studier som viser at lokal iskemi er av betydning både som årsak til fissur og grunn til manglende tilhelning.

Symptomer

Sviende smerte ved avføring, særlig hvis avføringen er hard. Ved akutt fissur kan smerten være uttalt og vedvare. Ved kronisk fissur oppstår smertene vanligvis ved defekasjon og varer typisk i 2–3 timer. Stripe av friskt rødt blod utenpå avføringen er vanlig. Væsking og kløe kan forekomme.

Diagnostikk

Klassisk anamnese gir sterk mistanke om diagnosen. Ved inspeksjon (best med pasienten i benholdere) trekkes seteballene godt ut til sidene og ytre del av analkanalen kan da visualiseres. Fissur går fra ytre del til midtre del av analkanalen, og i kroniske tilfeller kan det være en hudtagg ytterst og en liten polypp innerst i fissuren. Den er vanligvis lokalisert i midtlinjen baktil, men kan ligge i midtlinjen fortil, og det er vanligvis kun en enkel fissur. Rektal eksplorasjon er smertefull og sfinkter er spastisk. Sårkantene i fissuren er ikke harde.

Anoskopi bør alltid gjøres for å visualisere indre del av analkanalen. Ved sår som ikke ligger i midtlinjen og / eller når sårkantene er harde, må man mistenke cancer ani og ta biopsi. Venerisk sykdom, Crohns sykdom og en rekke andre tilstander kan også gi atypisk sårdannelse i analkanalen.

Behandling

Akutt fissur
1. Diett og mosjon for å forhindre obstipasjon. Analhygiene. Avføringsregulerende behandling. Fissuren tilheler som regel spontant i tidlige stadier hvis avføringen holdes myk i lengre tid. Behandlingen bør fortsette flere uker etter at fissuren er tilhelet og trappes ned gradvis for å forhindre residiv. Volumøkende og bløtgjørende avføringsmidler er å foretrekke.
2. Ved intense smerter kan det hjelpe å smøre lokalbedøvende salve eller krem i fissuren morgen og aften samt, om mulig, før hver avføring.
Kronisk fissur
1. Lokalbehandling med glyseroltrinitrat salve som påsmøres i analkanalen 2 ganger daglig for å redusere spasmen i den indre lukkemuskelen. Behandlingen må ofte vare minst 3 måneder, og salven må brukes regelmessig. Den hyppigste bivirkningen er moderat hodepine som forekommer hos ca. 10 %. Dette kan medføre at man må stoppe behandlingen. Hvis behandlingen gjennomføres fullt ut, kan man forvente at 60–70 % av fissurene tilheler.
2. Nifedipin-salve kan også forsøkes. Spesial-lages på apotek
3. Botulinumtoksin injeksjoner kan forsøkes. Korrekt applisert vil det relaksere den indre lukkemuskelen og føre til tilheling.
4. Kirurgisk behandling (lateral intern sfinkterotomi) kan bli nødvendig ved svikt av konservativ behandling. Sphincter internus spaltes fra ytre del til nivå linea dentata. Prosedyren innebærer en liten risiko for inkontintens/soiling.