Generelt

Funksjonell dyspepsi eller non-ulcus dyspepsi (NUD) er kroniske eller tilbakevendende plager fra øvre gastrointestinaltraktus, hovedsakelig fra epigastriet, når relevante undersøkelser ikke påviser årsaken.

Etiologi

Heterogen pasientgruppe hvor årsaken til symptomene kan være oversett ulcussykdom, gastroøsofageal reflukssykdom eller sykdom i naboorganer. Hyppigst dreier det seg imidlertid om funksjonelle forstyrrelser på bakgrunn av ulike former for stress. Irritabel tarm syndrom er assosiert med funksjonell dyspepsi. Infeksjon med Helicobacter pylori kan være av betydning for en mindre undergruppe, men betyr lite for gruppen som helhet og eradikasjon basert på serologisk testing anbefales ikke.

Epidemiologi

Både i allmennpraksis og spesialistpraksis forekommer funksjonell dyspepsi mange ganger så hyppig som ulcussykdom.

Symptomer

Det typiske er smerter eller ubehag lokalisert til øvre del av abdomen, men kan være som ved ulcus med sultsmerter og spiselindring, halsbrann og sure oppstøt, epigastriesmerter forverret av mat, tidlig metthetsfølelse, oppblåsthet, kvalme og brekninger. Når halsbrann eller sure oppstøt er hovedplagen, har pasienten reflukssykdom.

Diagnostikk

Omfanget av utredning vil variere med pasientens alder og grad av symptomer. Gastroskopi og ultralyd ev. CT abdomen kan være indisert; spesielt om pasientene er over 40–45 år, også for å utelukke malignitet (f.eks. ca. pancreatis). Pasientenes bekymring og forventning bør også tas med i vurdering av utredningens omfang. Påvises positiv H. pyloritest non-invasivt, bør pasienten gastroskoperes og endoskopør kan etter invasiv H pylori test, anamnese og vurdering ta stilling til H pylori eradikasjonsregime. Number needed to treat (NNT) for å oppnå bedring av dyspepsiplager med H pylori eradikasjon ved normal gastroskopi synes å være omkring 10-15.

Behandling

De fleste med funksjonell dyspepsi trenger kun forklaring og forsikring om at de ikke er alvorlig syke. Ofte vil anamnese med hensyn til livsstil, måltidsvaner og forbruk av kaffe, tobakk og alkohol gi bakgrunn for korrigerende råd. 

Få pasienter med funksjonell dyspepsi har behov for behandling med legemidler. Syresekresjonshemmere har effekt hos et mindretall, og effekten utover placebo kan ses hos pasienter med udiagnostisert refluks- eller ulcussykdom. Bruken av protonpumpehemmere er nær doblet i Norge siste 10 år (Reseptregisteret.no) og det kan virke sannsynlig at en andel pasienter med dyspepsi bruker langtidsbehandling med protonpumpehemmere på feilaktig grunnlag. Antacida kan ha en lindrende effekt. Ulike prokinetiske medikamenter som er eller gjennom årene har vært omtalt i internasjonale retningslinjer er ikke anbefalt for langtidsbruk grunnet bivirkninger (metoklopramid), avregistrert (cisaprid) eller uten markedsføringstillatelse (domperidon) i Norge. Pasienter som etter utredning vurderes å ha funksjonelle plager og domineres av smerter kan ha nytte av amytriptylin.   

Kilder

Seung Joo Kang 1, Boram Park 2, Cheol Min Shin 3 Helicobacter pylori Eradication Therapy for Functional Dyspepsia: A Meta-Analysis by Region and H. pylori Prevalence J Clin Med 2019 Aug 28;8(9):1324. doi: 10.3390/jcm8091324.

Veldhuyzen van Zanten SJ, et al. A randomized trial comparing omeprazole, ranitidine, cisapride, or placebo in helicobacter pylori negative, primary care patients with dyspepsia: the CADET-HN Study. Am J Gastroenterol. 2005 Jul;100(7):1477-88. doi: 10.1111/j.1572-0241.2005.40280.x. PMID: 15984968.