Kort oppsummering

• Diagnostikk: Lokal inspeksjon, rektal eksplorasjon og anoskopi

• Behandling: Dersom årsaken er hemoroider med prolaps og soiling, se kapittelet om hemoroider.

  Dersom det ikke er tegn til annen anorektal sykdom: 

  • Regulering av avføring (behandling av obstipasjon/ diaré), absorberende bomullskompresser. 

  • Hudbeskyttende salve, vaskes av om kvelden.

  • Glukokortikoidholdig krem eller salve om natten, kortvarig (ev. intermitterende). 

  • Ev. kløestillende salver (Eurax).

  • Antihistaminer ved uttalte plager/søvnforstyrrelser

  • Unngå overdreven tørking, mekanisk irritasjon av perianal hud 

• Annet: Hvis hudforandringene involverer anus, bør det tas biopsi for å utelukke cancer ani ev. andre hudlidelser.

Generelt

Kløe i og rundt analåpningen.

Etiologi

1. Hygiene: Utilstrekkelig vask, sterk svette lokalt, f.eks. ved sittende arbeid på tett sete med tett (nylon) eller varmt (ull) undertøy, sterk lokal behåring.

2. Lokal sykdom: Perianalt eksem av ulik genese, proktitt (hemoragisk, Crohns sykdom, venerisk), soppinfeksjoner, lokal hudaffeksjon (allergi, psoriasis), condylomata acuminata, cancer ani, fissurer, fistler, ulcerasjoner, analinkontinens, prolaberende slimhinne, hemoroider, polypper som forårsaker feceslekkasje og mucussekresjon. Barnemark er en vanlig årsak hos barn og voksne i småbarnsfamilier (se T1 Barnemark).

3. Generell sykdom: Diabetes mellitus, ikterus, uremi, Hodgkins sykdom, generell hudsykdom, soppvekst i huden.

4. Gynekologiske lidelser: Urininkontinens og rikelig fluor kan i enkelte tilfeller føre til pruritus ani.

5. Idiopatisk: Hos ca. 20 % av pasientene som søker behandling for pruritus ani finnes ingen årsak. Å klø seg kan opprettholde kløen som «en ond sirkel».

Diagnostikk

Lokal inspeksjon, rektal eksplorasjon og anoskopi. Ved minste mistanke om sykdom i colon-rektum, må det gjøres rektoskopi, evt koloskopi.

Ved residiv, eller hvis lokalbehandling ikke gir tilfredsstillende resultat, bør det gjøres generell og gynekologisk undersøkelse, urinundersøkelse og relevante laboratorieundersøkelser for å utelukke annen sykdom.

Perianalt eksem kan arte seg som fortykket hud, ofte ujevnt fordelt rundt analsirkumferensen og med små fissurer. Hvis hudforandringene involverer anus, bør det tas biopsi for å utelukke analkreft ev. andre hudlidelser f.eks. lichen.

Behandling

1. Lokal hygiene: Vask, helst uten klut, og bruk av sur såpe som Lactacyd e.l. (uten parfyme) anbefales. Vask etter hver avføring, mykt toalettpapir. Huden bør ikke gnis hardt med toalettpapir eller håndkle. Unngå utløsende årsaker, jfr. ovenfor.

   Regulering av avføring kan være avgjørende for å unngå fissur (ved obstipasjon) og analinkontinens (ved diaré).

2. Medikamentell behandling kan bli aktuell når ikke‑medikamentell behandling svikter.

   Administrasjonsform: Krem hvis huden er fuktig og oppbløtt, salver hvis huden er tørr og sprukken. Man bør gi intermitterende behandling, ev. med forskjellige preparater.

   1. Analhuden bør smøres inn med hudbeskyttende salve (transalve, sinksalve etc.) når huden er vasket etter avføring. Salven bør vaskes av om kvelden med lunkent vann og medisinsk såpe, ev. med olje (f.eks. Jordnøttolje «Apotek»).

   2. Om natten kan glukokortikoidholdig krem eller salve appliseres i perioder a 10 dager. Glukokortikoider vil ofte gi god lokaleffekt, og spesielt hos barn kan dette medvirke til å helbrede tilstanden ved at de slutter å klø seg, og derved fjernes en mekanisk irritasjon. Langvarig bruk av glukokortikoider bør unngås idet det lett vil gi hudatrofi og/eller mikrobiell affeksjon, især sopp. Hvis langvarig medisinering må benyttes, er det ofte nok å gi denne intermitterende. 
      

   3. Andre kløestillende salver, f.eks. Eurax, kan forsøkes, men kan gi hudsensibilisering. Appliseres morgen og kveld og etter avføring, etter at huden er omhyggelig vasket og tørret.

   4. Lokalbedøvende midler bør bare benyttes ved idiopatisk analkløe som ikke svarer på annen behandling og meget kortvarig ved intens kløe som er under annen behandling. Preparatene kan gi kontaktallergi.

   5. Antihistaminer, ev. sedativa, kan i enkelte tilfeller være indisert, især hos pasienter som har vanskelig for å sove pga. analkløe.

3. Kirurgi. Dersom det foreligger tilstand med soiling / inkontinens, og tilstanden kan korrigeres kirurgisk (eks. prolaps, hemorroider, polypper), bør dette vurderes

Legemiddelomtaler og preparater

L5.1 Anxiolytika og hypnotika

L16 Fuktighetsbevarende, bløtgjørende og hudbeskyttende midler

L16 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne

L9 Histamin H1‑antagonister

L22 Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi

L16 Midler mot kløe