Generelt

Astma starter ofte som bronkiolitt i spedbarnsperioder og ellers ofte i førskolealder, men kan debutere når som helst i livet. Omlag 1/3 av befolkningen får astma i løpet av livet, langt de feste før 30 års-alder. Debutsymptomer er gjerne piping i brystet, også utenom forkjølelse, og med varierende symptomer både dag og natt. Se Helsebiblioteket Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening 7.8 astma bronkiale.

Hensikten med astmabehandlingen er symptomkontroll over lange perioder. Kontrollen graderes i full kontroll, delvis kontroll og ukontrollert astma. Tidsrommet man vurderer er 4 uker eller mer.

1. Full astmakontroll: Ingen symptomer på dagtid (< 2 x pr uke), ingen nattlige symptomer/oppvåkninger, ingen behov for anfallsmedisin (< 2 g x pr uke) ingen funksjonsbegrensning, normal PEF og FEV₁.

2. Delvis astmakontroll: Symptomer på dagtid > 2 x pr uke, nattlige symptomer en eller flere ganger pr uke, behov for anfallsmedisin > 2 x pr uke, begrenset daglig aktivitet en eller flere ganger pr uke, PEF eller FEV₁ < 80% av forventet eller personlig beste verdi.

3. Ukontrollert astma: Om tre eller flere kriterier for delvis kontrollert astma er tilstede.

Alvorlighet av astmaanfall kan graderes i et gitt øyeblikk på følgende måte:

1. Mild (lett). Mild åndenød i hvile uten særlig påvirket begrensing av fysisk aktivitet. Kan ligge ned. Moderat til rikelig med piping i brystet

2. Moderat. Påtagelig begrenset fysisk aktivitet. Pasienten vil sitte. Bruker aksessorisk respirasjonsmuskulatur. Vanligvis rikelig med pipelyder

3. Alvorlig. Helt eller delvis immobilisert pasient. Liggende stilling er ofte umulig. Uttalt bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur. Rikelig med pipelyder eller i meget alvorlige tilfeller avtagende mengde pipelyder

Ved et lett astmaanfall bør pasienten ta sin inhalerte kortvirkende beta-2-reseptoragonist i høyere dose enn vanlig (2–4 ganger økning) og forbigående øke (doble) dosen av inhalert glukokortikoid.

Ved et moderat astmaanfall påbegynnes dessuten peroral glukokortikoidkur. Om dette ikke gir en hurtig forbedring med stigende verdier, skal pasienten snarest søke lege. 

Akutt alvorlig astma opptrer oftest som en komplikasjon til alvorlig persisterende og dårlig kontrollert astma. Livstruende anfall kan likevel utvikle seg i løpet av minutter også ved intermitterende eller mild persisterende astma. Pasienter som tidligere har hatt akutt alvorlig astma fortjener ekstra oppmerksomhet. Vurder sykehusinnleggelse også ved langvarig anfall, om pasienten begynner å bli trett eller uttørret og i sosiale situasjoner der videre kontroll kan være vanskelig å opprettholde.

Global Initiative for Asthma (GINA 2006) benytter inndelingen i fire klasser: Intermitterende, Mild persisterende, Moderat persisterende og Alvorlig persisterende. Denne inndelingen benyttes i kapittel T10.2.1.1 i forbindelse med omtale av vedlikeholdsbehandling med legemidler.

Aktuelle nettressurser – barn

• Generell veileder i pediatri fra Norsk barnelegeforening (Astma bronkiale) revidert 2020

• Får barn diagnosen anstrengelsesutløst astma på sviktende grunnlag? Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. https://www.legemidlertilbarn.no/nyheter/Sider/2017/Feildiagnostisering-av-astma.aspx