Etiologi

Lungeabscess er en ikke-tuberkuløs betennelsesprosess med henfall i lungene. En rekke forskjellige bakterier kan være involvert, f.eks. anaerobe bakterier, Klebsiella, Pseudomonas, stafylokokker, streptokokker. Ofte er infeksjonen polymikrobiell. Årsaker kan være:

1. Aspirasjon av munnhule- eller mageinnhold, ikke sjelden etter episode med nedsatt bevissthet. Samtidig sykdom i munnhule eller svelg samt dårlig tannstatus gir økt risiko pga. store mengder anaerobe mikrober og/eller svelgevansker.

2. Komplikasjon til bakteriell lungebetennelse

3. Obstruksjon av bronkialgren (f.eks. tumor, fremmedlegeme)

4. Hematogen spredning fra annet infeksjonsfokus (f.eks. endokarditt, osteomyelitt). Sår fra urene sprøyter hos narkomane

5. Sekundært etter lungeinfarkt ved lungeembolisme

6. Penetrerende thoraxtraume

Infeksjon i et område med preeksisterende lungesykdom som f.eks. sekvester kan manifestere seg som lungeabscess og vil måtte behandles på samme vis.

Symptomer

Hoste. Purulent ekspektorat, kan være illeluktende. Hemoptyse. Allmennsymptomer, vekttap, ev. feber. Lungebetennelse med protrahert forløp, andre ganger langvarig symptomfattig prodromalfase etter aspirasjon før utvikling av anaerob lungeabscess, alternativt langvarig symptomfattig forløp.

Diagnostikk

Klinisk, og bekreftes røntgenologisk med CT thorax. Viktige differensialdiagnoser er pleuraempyem, lungekreft (spesielt plateepitelkarsinom med sentralt henfall) og vaskulitter (spesielt Wegeners granulomatose). Sputum tas til dyrking. Pasienten bør bronkoskoperes for bakteriologisk prøvetaking og for å utelukke aspirert fremmedlegeme eller bronkialkreft. Pleurapunksjon ved pleuravæske.

Behandling

Skjer i sykehus. Består i langvarig og høydosert antibakteriell behandling på grunnlag av bakteriologiske funn. Som hovedregel bør behandlingen gis intravenøst de første 1–2 uker, deretter peroralt i 4–6 uker.

Bred antimikrobiell dekning er viktig da blandingsinfeksjoner er regelen. I motsetning til pleuraempyem bør lungeabscess ikke dreneres perkutant. Leiedrenasje via bronkialtreet er viktig ved store mengder ekspektorat. Reseksjon er aktuelt ved malignitetsmistanke, alvorlig nekrotiserende pneumoni uten antibiotikarespons samt konservativ behandlingssvikt: stor abscess (> 5 cm) med mye puss som fortsatt er tilstede etter 8 ukers antibiotikabehandling.

Er aspirasjon sannsynlig, må man dekke for anaerob infeksjon. I høye doser vil penicillin G intravenøst ta de fleste anaerobe bakterier, ellers er klindamycin og karbapenemer (og metronidazol) gode anaerobe midler. Ved bekreftet eller mistenkt Staph. aureus velges kloksacillin i.v etterfulgt av dikloksacillin per os. Når mikrobiologisk agens er ukjent, kan kombinasjon av klindamycin og ciprofloksacin eller 3. generasjons cefalosporiner (cefotaksim, ceftriakson, ceftazidim) + metronidazol eller piperacillin/tazobactam være aktuelle.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Benzylpenicillin

L1 Cefalosporiner

L1 Cefotaksim

L1 Ceftazidim

L1 Ceftriakson

L1 Klindamycin

L1 Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin

L1 Metronidazol