Generelt

Hoste er et vanlig symptom ved sykdom i respirasjonsorganer. En stor andel av befolkningen har morgenhoste. Forekomsten er nært assosiert til sigarettrøyking. Produktiv hoste tyder på en inflammatorisk prosess, oftest infeksiøs.

Etiologi

Virale ev. bakterielle luftveisinfeksjoner. Sigarettrøyking og snusbruk. Eksposisjon for støv, gass og damp. Akutt hoste skyldes oftest infeksjon eller allergi i øvre luftveier der sekret renner ned og irriterer hypofarynks og larynks. Langvarig hoste kan skyldes mer alvorlig eller kronisk sykdom som obstruktiv lungesykdom (bronkial astma, kronisk obstruktiv bronkitt, emfysem, kols), rhinosinusitt, bronkiektasier, fremmedlegeme, lungetumor, gastroøsofageal refluks eller hjertesvikt med stuvning i lungekretsløpet. Kikhoste kan gi langvarig hoste, se T10 Pneumonier, bakterielle og med ukjent etiologi .  Diagnostikk, Bordetella pertussis. Legemidler som angiotensinkonverterende enzymhemmere og adrenerge betareseptorantagonister kan også forårsake langvarig hoste.

Undersøkelse og behandlingsforslag

Generelle råd:

1. Langvarig hoste (over 1–2 måneder) tilsier røntgenundersøkelse av thorax og bihulene, samt serologi for å utelukke kikhoste. Negativt funn ved konvensjonell røntgenteknikk utelukker ikke muligheten av en lokal prosess i øvre eller nedre luftveier som bare kan avsløres ved CT, ev. ved endoskopi.

2. Hoste er vanlig hos voksne og barn (spesielt de yngste) med lettere grad av astma. Hosten kommer ofte i perioder hele natten igjennom; hos barn i noen tilfeller med brekninger og slimoppkast. Spirometriske undersøkelser eller en prøveperiode med adrenerge beta-2-reseptoragonister kan være av diagnostisk hjelp. Hvis effekt, bør pasienten settes på legemiddelbehandling, se behandling av lett og moderat astma T10 Vedlikeholdsbehandling med legemidler.

3. Purulent ekspektorat kan skyldes bakteriell infeksjon. Det har høy viskositet, og antiinfeksiøs terapi har dermed en slimløsende virkning. Grønt ekspektorat kan sees ved astma, også uten infeksjon.

4. Hoste etter måltider eller ved sengeleie kan være symptomer på gastroøsofageal refluks. Gastroøsofageal refluks påvises ved pH-målinger i øsofagus, men kan mistenkes om kortvarig forsøk med protonpumpehemmer opphever hosten.

5. Store mengder ekspektorat som hostes opp ved stillingsendring er typisk for bronkiektasier og kan påvises ved CT av thorax.

6. Pasienten bør slutte å røyke og, om mulig, unngå forurenset luft. Foreldre til barn med hoste bør også slutte å røyke.

7. Inntørring vanskeliggjør ekspektorasjon. Særlig hos febrile pasienter som hyperventilerer, og ved astma, er rikelig hydrering (peroralt eller intravenøst) viktig for å lette opphosting. Små barn må spesielt holdes i god væskebalanse, da god hydrering motvirker seigt sekret og plugging av luftveiene.

8. Symptomatisk bruk av ulike reseptfrie, såkalte slimløsende hostemiksturer bygger på tradisjon, men savner medisinsk dokumentasjon. Ved tørrhoste av antatt viral etiologi kan antitussiva forsøkes, men aldri ut over en til to uker.