Egenskaper

Hepatitt A‑virus smitter vanligvis via forurenset mat og vann. Smitterisikoen er særlig stor i visse tropiske og subtropiske strøk. Hematogen smitte av hepatitt A kan forekomme.

Hepatitt A-vaksinene fremstilles av virus dyrket på humane celler som deretter blir formaldehyd-inaktivert. Vaksinene har aluminium som adjuvans.

Etter to doser med minst seks måneders intervall gir vaksinene over 95 % beskyttelse som varer i minst 30 år.

Indikasjoner

Reisende til endemiske strøk. Innvandrere fra endemiske områder har ofte antistoffer mot hepatitt A‑virus, mens deres barn som er oppvokst i Norge, oftest mangler slike antistoffer. Før besøk hos slektninger i foreldrenes hjemland bør barna derfor vaksineres.

Smitteutsatte personer ved utbrudd av hepatitt A i Norge og spesielle risikogrupper f.eks. stoffmisbrukere, og pasienter med kronisk leversykdom eller med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter får dekket utgiftene til hepatittvaksine av folketrygden, § 4 i «blåreseptforskriften». (Rundskriv I-2/2011 fra Helse- og omsorgsdepartementet.)

Ikke-immune personer som er utsatt for både hepatitt A- og hepatitt B-smitte, bør vaksineres med kombinasjonsvaksinen (hepatitt A og B; se L1 Hepatitt A-, hepatitt B-vaksine).

Dosering og administrasjon

En dose gir beskyttelse i ca. et år. Anbefalt dose til barn og voksne er forskjellig, se det enkelte preparat og pakningsvedlegg. En boosterdose anbefales etter seks til tolv måneder og gir langvarig beskyttelse.

Bivirkninger

Få; vanligst forekommende er lokalreaksjoner.

Kontraindikasjoner

Akutte allergiske reaksjoner overfor innholdsstoffene i vaksinene eller reststoffer fra produksjonsprosessen, deriblant polymyksin, neomycin og andre aminoglykosider. Epaxal inneholder spor av hønseeggalbumin.