Egenskaper

BCG‑vaksinen inneholder levende, svekkede bakterier (M. bovis). Den gir spesielt immunitet mot M. tuberculosis og M. bovis. Vaksinens effekt er avhengig av når den blir gitt. Hos små barn gir den effektiv beskyttelse mot disseminert/ekstrapulmonal tuberkulose. Hos voksne har den varierende effekt, opp til 80 % beskyttelse mot lungetuberkulose.

Indikasjoner

BCG-vaksinering ble tatt ut av det allmenne barnevaksinasjonsprogrammet fra 2010, men inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose og gis ved 6 ukers alder. BCG-vaksine gis som et anbefalt tilbud til tuberkulinnegative uten sikkert BCG-arr hvis de tilhører en av følgende grupper:

1. Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen

2. Helsepersonell og helsefagsstudenter som skal ha direkte pasientkontakt med pasienter med smittsom lungetuberkulose eller personer som skal arbeide i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk

3. Andre arbeidstakere med særskilt risiko for tuberkulosesmitte som bistandsarbeid, helsetjeneste, fengselsomsorg etc.

4. Barn og voksne med tuberkulose i miljøet

5. Barn av innvandrere fra land med høy forekomst av tuberkulose

6. Vaksinasjon mot tuberkulose kan gis fra fødselen ev. fra 6 ukers alder for at svar på testing for medfødt immunsvikt foreligger, og bør tilbys ved lengrevarende opphold i høyendemiske områder til personer som ikke er vaksinert tidligere

I noen tilfeller (under 5 %) vil tuberkulinreaksjonen forbli negativ selv om man har brukt tilfredsstillende vaksine.

Dosering og administrasjon

Vaksinen injiseres intradermalt (0,1 ml), i Norge vanligvis på venstre overarms utside. Til nyfødte 0,05 ml. Dette er ikke noen internasjonalt avtalt plassering. Barn som er vaksinert i andre land, kan ha sine BCG-arr andre steder på kroppen. Tuberkulinreaksjonen blir vanligvis positiv 3–8 uker etter vaksinering.

BCG-vaksinen kan gis samtidig eller minst 4 uker etter MMR-vaksine (meslinger, kusma, røde hunder), mens MMR-vaksine først bør gis 6 uker etter BCG-vaksinen fordi BCG-vaksinen kan redusere immunresponsen mot andre levende vaksiner.

Bivirkninger

På innstikkstedet vil det hos tidligere uvaksinerte, tuberkulinnegative komme en lokal betennelse, og 3–4 uker etter en vaksinasjon er en lett lymfeknuteaffeksjon i venstre aksille vanlig. I meget sjeldne tilfeller forekommer spredning av BCG‑bakteriene med reaksjoner i ett eller flere foci.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Immunsuppressiv behandling, glukokortikoider, cytostatika, stråleterapi. Sykdom som kan nedsette immunforsvaret, inkludert hiv‑positive. Akutte infeksjonssykdommer, store utbrudd av eksem og andre hudsykdommer. Graviditet er en relativ kontraindikasjon, hvis det er forsvarlig av hensyn til smitterisiko.