Egenskaper

Hepatitt B smitter fra mor til barn før og under fødselen. Hvis barnet ikke vaksineres ved fødselen, er det stor sjanse for at barnet kan bli kronisk bærer av hepatitt B-viruset. Hepatitt B smitter også ved seksuell kontakt og ved blod og blodoverføring, ved sprøytemisbruk, akupunktur, piercing og tatovering med kontaminert utstyr. Risikoen for å bli kronisk bærer ved smitte i voksen alder er lav.

Vaksinene inneholder hepatitt B overflateantigen (HBsAg) fremstilt fra gjærceller ved hjelp av rekombinant DNA‑teknikk. Engerix-B inneholder aluminiumhydroksid som adjuvans, mens Fendrix har et nytt adjuvanssystem AS04C bestående av 3-O-desacyl-4-monophosphoryl lipid A adsorbert til aluminiumfosfat for å oppnå en raskere og bedre immunrespons hos immunsvekkede personer.

Indikasjoner

Inngår i barnevaksinasjonsprogrammet som en av komponentene i sekskomponentvaksinen. Hepatitt B‑vaksine gis til smitteutsatte personer.

1. Personer med langvarig og nær omgang med kjente smittebærere (deres nyfødte barn, medlemmer av samme husstand, seksualpartnere, barn i barnehageavdeling med smittebærer under 3 år, beboere i samme bofellesskap som psykisk utviklingshemmede smittebærere)

2. Unge innvandrere fra høyendemisk område

3. Barn og ungdom av foreldre fra høyendemisk område

4. Personer som f.eks. helsepersonell som under utdanning eller i utøvelsen av sitt yrke utsettes for smitte

5. Stoffmisbrukere (sprøytenarkomane)

6. Menn som har sex med menn

7. Prostituerte

Pasienter med

1. kronisk nyresvikt, prehemodialyse- og hemodialysepasienter

2. kronisk leversykdom

3. hepatitt B core alene antistoffpositive bør vaksineres før de settes på immunsuppressiv behandling

4. tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter

5. Downs syndrom

Hepatitt B har lang inkubasjonstid (inntil 6 måneder). Det er ikke skadelig å vaksinere i inkubasjonstiden. Spesifikt hepatitt B‑immunglobulin og en vaksinedose bør gis ved sikker eksponering for hepatitt B til personer som ikke er er fullstendig vaksinert, eller ikke vet om de har dannet nøytraliserende antistoff målt senere enn 1 mnd etter fullført vaksinasjon. Spesifikt hepatitt B‑immunglobulin kan gis samtidig med vaksinen (på forskjellige injeksjonssteder) uten redusert effekt hverken av immunglobulinet eller vaksinen. Dersom kildens smittestatus er ukjent, gis 1 vaksinedose til personer som ikke er fullstenig vaksinert, eller ikke vet om de har dannet nøytraliserende antistoff målt senere enn 1 mnd etter fullført vaksinasjon.

Dosering og administrasjon

1. Voksne 16 år og eldre: 20 μg HBsAg (1 ml) intramuskulært. 2 doser med 1 måneds mellomrom. Deretter en 3. dose etter ytterligere 5 måneder

2. Barn til og med 15 år: Ved 3 måneder, 5 måneder og 11–12 måneder i sekskompnentvaksinen som inngår i Helsemyndighetenes anbefalte barnevaksinasjonsprogram. Monovaksine 10 μg HBsAg (0,5 ml) intramuskulært, 2 doser med 1 måneds mellomrom, deretter en 3. dose etter ytterligere 5 måneder

3. Nyfødte med HBsAg‑positiv mor: 10 μg (0,5 ml) på dag 0, etter 1 måned, etter 2 måneder og deretter sekskomponenet vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Spesifikt immunglobulin mot hepatitt B bør gis samtidig med første vaksinedose.

4. Posteksposisjonell hepatitt B-profylakse: Hurtigvaksinasjon med 4 doser med andre dose etter en uke, tredje dose etter tre uker og fjerde dose etter 12 måneder. Alternativt vaksinasjon med i alt 4 doser som settes 0, 1, 2 og 12 måneder posteksposisjonelt

5. Pasienter med nyresvikt fra 15 år og eldre: 4 doser med vaksinen mot hepatitt B med AS04C-adjuvansen adsorbert til aluminiumfosfat (0,5 ml) på dag 0, etter 1 måned, etter 2 måneder og fjerde dose etter 6 måneder

Vaksinen settes intramuskulært i deltoideus-området hos voksne og barn, men i laterale øvre tredel av låret i m. vastus lateralis hos spedbarn 0–12 måneder.

Bivirkninger

Ømhet, rødme på injeksjonsstedet og svak, forbigående temperaturstigning kan forekomme. Mer uttalt sykdomsfølelse og utslett er sjelden.

Kontraindikasjoner

Allergi mot noen av komponentene i vaksinen.

Kontroll

Det anbefales ikke å kontrollere antistoffnivået hos alle, men det kan være aktuelt å måle antistoffer 1–3 måneder etter siste dose hos immunsupprimerte personer, og hos personer som er utsatt for stor smitterisiko. Ev. gis en tilleggsdose hvis antistofftiteret er lavt (anti HBs under 10 IE/l). For immunkompetente personer regnes det med livslang beskyttelse etter gjennomført basisvaksinasjon.