Se også

Se L7 Legemidler ved øyesykdommer

For kombinasjoner, se:

L16 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne.

Egenskaper

Fusidin virker ved å hemme bakterienes proteinsyntese. Midlet har bakteriostatisk effekt ved lave, men baktericid effekt ved høye konsentrasjoner.

Fusidin er et steroidantibiotikum, men har ingen hormonelle effekter. Kan administreres peroralt eller lokalt (salve).

Antibakterielt spektrum

Virker særlig på stafylokokker, men enkelte kloner av gule stafylokokker som forårsaker bulløs impetigo har vist nedsatt følsomhet for fusidin. Grampositive stavbakterier og anaerobe bakterier (som klostridier og bakteroides) er også ofte følsomme. Gramnegative stavbakterier (som enterobakterier og Pseudomonas) er resistente. Fusidin inaktiveres raskt og har liten økoskygge (se L1 Bivirkninger).

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er 90 % ved peroral tilførsel. Penetrerer godt til dårlig vaskularisert vev og gir høye konsentrasjoner i beinvev og nekrotiske foci. Metaboliseres i stor grad i leveren til aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 10-12 timer.

Indikasjoner

Fusidin brukes primært mot stafylokokker, men må brukes i kombinasjon med et annet antibakterielt middel med effekt på stafylokokker (f.eks. et betalaktamasestabilt penicillin eller klindamycin) for å oppnå synergi og motvirke resistensutvikling under monoterapi.

Dosering og administrasjon

1. Peroralt: 500 mg × 3. Ved alvorlige infeksjoner kan dosene dobles de første 2-3 døgnene

2. Øyedråper: Første dag 1 dråpe × 4, senere 1 dråpe morgen og kveld

3. Salve: Påsmøres 2-3 ganger daglig. Ved bruk av okklusjon 1 gang daglig

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Vanlige: Ved peroral bruk, gastrointestinale symptomer som magesmerter, kvalme og oppkast, diaré. Ved parental bruk, smerter og tromboflebitt på injeksjonsstedet, ved ekstravasasjon vevsirritasjon og ev. nekrose. 

Potensielt alvorlige: Hematologiske bivirkninger er sjeldne, reversible og sees først og fremst ved behandling utover 2 uker. Allergi/anafylaksi. Hyperbilirubinemi, ikterus, økning i andre leverparametre, hepatorenalt syndrom, akutt nyresvikt. Lokal applikasjon kan gi hypersensitivitetsreaksjon.

Graviditet, amming

Graviditet: Kan fortrenge bilirubin og øke risikoen for kjerneikterus. Dette tilsier tilbakeholdenhet ved systemisk behandling i siste del av svangerskapet. 

Amming: Overgang til morsmelk ved systemisk bruk er minimal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Lokal bruk er ikke forbundet med skadelige effekter.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved leverlidelser; bør ikke brukes ved leversvikt.

Kontraindikasjoner

Må ikke gis til nyfødte pga. risiko for kjerneikterus.

Kontroll

Leverfunksjon, jevnlig.