Generelt

Årlig insidens av venøs trombose (DVT og LE) er ca. 1 per 1000 personer, insidensen øker i betydelig grad med økende alder fra ca. 1 per 10 000 ved 20-årsalder til 1 per 200 ved 70-årsalder, dvs. om lag 50-dobling av risikoen. Ca. 2/3 av venøse tromboser er dype venetromboser (DVT) og ca. 1/3 lungeembolier (LE) med eller uten erkjent DVT.

Etiologi

Kompleks etiologi hvor forstyrrelser i blodets egenskaper, karvegg og/eller blodstrøm kan utløse venøs trombose. En rekke risikofaktorer disponerer: Immobilisering, traumer (operasjoner), malignitet, fedme, hjertesvikt, hjerneslag, polycytemi, graviditet/post partum, p-piller, postmenopausal hormonsubstitusjon, mangel på koagulasjonshemmere (antitrombin, protein C eller protein S), faktor V Leidenmutasjon (fenotype er aktivert protein C-resistens) og protrombin genmutasjon (fenotype er forhøyet nivå av faktor II – protrombin – i plasma), antifosfolipidantistoff (lupus antikoagulant, anti-kardiolipin- eller anti-beta-2-glykoprotein 1 antistoffer), m.m. Ofte er det samspill mellom en eller flere genetiske faktorer og ytre risikofaktorer. Omlag halvparten av alle venøse tromboser ansees pt. idiopatiske.

Merknader

• Sammenheng tromboemolisme, NSAID og hormonell prevensjon: NSAID-bruk var positivt assosiert med utvikling av venøs tromboembolisme hos kvinner i reproduktiv alder. Antallet ekstra venøse tromboemboliske hendelser ved bruk av NSAID sammenlignet med ikke-bruk var signifikant større ved samtidig bruk av høy/middels risiko hormonell prevensjon sammenlignet med samtidig bruk av lav/ingen risiko hormonell prevensjon. Kvinner som trenger både hormonell prevensjon og regelmessig bruk av NSAIDs bør informeres om dette. BMJ 2023;382:e074450.

• Idrettsutøvere kan være utsatt for treningsrelatert potensiell fatal trombose, se DOI: 10.1055/s-0038-1673625.

• Covid-19 er en uavhengig risikofaktor for dyp venetrombose, lungeemboli og blødning. Risikoen er økt i henholdsvis 3, 6 og 2 måneder etter infeksjonen, se BMJ 2022;377:e069590. 

• Behandling med direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) (apiksaban, rivaroksaban, endoksaban eller dabigratan eteksilat) påvirker resultatet til lupusantikoagulant. Prøve til utredning av lupusantikoagulant bør derfor tas før initiering av behandling med DOAK, ev. 2-4 dager etter avsluttet behandling.