Generelt

Rifapentin er et antimykobakteriellt legemiddel i gruppen rifamyciner likestilt med rifampicin ved behandling av latent tuberkulose forårsaket av Mycobacterium tuberculosis. 

Egenskaper

Rifapentin hemmer DNA-avhengig RNA-polymerase i M. tuberculosis. Rifapentin danner et stabilt kompleks med polymerasen som fører til redusert RNA-syntese og celledød. Rifapentin påvirker ikke celler fra pattedyr i konsentrasjoner aktive mot bakterier. Rifapentin og dens metabolitt 25-desacetyl rifapentin akkumuleres i humane monocytt-deriverte makrofager og virker bakteriedrepende både intra- og ekstracellulært. M. tuberculose som er resistent mot andre rifamyciner er mest sannsynlig også resistent mot rifapentin. For å hindre resistensutvikling skal rifapentin alltid gis i kombinasjon med andre tuberkulostatika. 

Farmakokinetikk

Absorbsjon: Absolutt biotilgjengelighet er ikke bestemt. Relativ biotilgjengelighet sammenlignet med oral løsning som referanse, er 70%. Maks serumkonsentrasjon oppnås etter 3-10 timer etter inntak. Måltider med høyt fettinnhold kan øke C_max og AUC med 40-50%. Biotilgjengeligheten til isoniazid (ved bruk i kombinasjon) kan reduseres ved inntak av måltid med høyt fettinnhold. Hos barn kan knusing av tabletten føre til redusert biotilgjengelighet sammenlignet med hele tabletter. 

Metabolisme: Metaboliseres av esteraser til 25-desacetyl rifapentin som bidrar til aktiviteten mot M. tuberculosis. 

Halveringstid: Rifapentin 17 t, 25-desacetyl rifapentin 24 t 

Distribusjon: Estimert distribusjonsvolum på 70,2±9,1 L. 

Proteinbinding: I friske frivillige, er rifapentin og metabolitten 25-desacetyl rifapentin henholdsvis 98% og 93% bundet til plasmaproteiner (i hovedsak albumin). 

Utskillelse: 70% i feces, 17% i urin (hovedsakelig som metabolitter). Hos pasienter 2-18 år, reduseres clearance med økende alder. 

Indikasjoner

Latent tuberkulose og tuberkulose.

Dosering og administrasjon

Ved latent tuberkulose: Rifapentin gis i kombinasjon med isoniazid ukentlig i 12 uker. I utgangspunktet anbefales direkte observert behandling (DOT). Rifapentin doseres ut fra vekten til pasienten med maksimum 900 mg én gang per uke. 

10-14 kg: 300 mg 

14,1-25 kg: 450 mg 

25.1-32 kg: 600 mg 

32.1-50 kg: 750 mg 

>50 kg: 900 mg 

Dosering isoniazid ved ukentlig regime sammen med rifapentin:: 

Voksne og barn over 12 år: Anbefalt dosering av isoniazid er 15 mg/kg (avrundes til nærmeste 50 eller 100 mg) opp til maksimum 900 mg én gang i uken i 12 uker. 

Barn 2-11 år: Anbefalt dose av isoniazid er 25 mg/kg (avrundes til nærmeste 50 eller 100 mg) opp til maksimum 900 mg én gang i uken i 12 uker. 

Ved tuberkulose: Rifapentin kan gis som ledd i alternativt regime mot tuberkulose. Behandlingen gis i totalt 4 mnd. og består av en kombinasjon av rifapentin, moksifloxacin, isonazid og pyrazinamid . Det er vist at behandlingen har likeverdig effekt sammenlignet med standard 6 mnd. behandling.

Tas sammen med mat da dette øker biotilgjengelighet og kan redusere gastrointestinale bivirkninger som kvalme og oppkast. Pasienter som har problemer med å svelge tabletter, kan knuse tabletten og blande i mat. 

Overdosering

Det er lite erfaring med akutt overdosering av rifapentin. Klinisk erfaring foreslår ventrikkeltømming etterfulgt av tilførsel av medisinsk kull for å adsorbere gjenværende rifapentin i gastrointenstinal tractus. Grunnet høy proteinbinding i blod og lav ekskresjon av rifapentin og dens metabolitt i urin, vil det ikke være forventet at hemodialyse eller diurese gir effektiv eliminasjon. Se G12 Behandling av legemiddelforgiftninger.

Bivirkinger

Anemi (≤11%), lymfocytopeni (3-11%), magesmerter, anorexi, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, uremi, utslett, kløe, nøytropeni, trombocytomi...

Graviditet og amming

Graviditet: Bruk hos gravide er ikke anbefalt grunnet begrensede data på bruk hos gravide. 

Amming: Ukjent om rifapentin utskilles i morsmelk. Rifapentin kan misfarge brystmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.  

Kontraindikasjoner

Rifapentin er kontraindisert hos pasienter med hypersensitiviet ovenfor rifamyciner

Kontroll og oppfølging

Leverenzymer. Hypersensitivitet. Legemiddelinteraksjoner.

Informasjon til pasienten

Pasienten bør informeres om viktigheten av å være compliant gjennom hele behandlingstiden. WHO og Folkehelseinstituttet anbefaler direkte observert behandling (DOT).

Pasienten bør være informert om mulige tegn og symptomer på hypersensitivitet og bør rådes til å stoppe medisinering og kontakte behandlende lege hvis dette oppstår.

Pasienten skal stoppe behandlingen og kontakte lege umiddelbart ved feber, tap av matlyst, redusert allmenntilstand, kvalme og oppkast, mørk urin, gul misfarging av hud og øyne, smerter og hevelser i ledd. Rifapentin kan danne en rød-oransj misfarging av kroppsvev og -væsker (f.eks. hud, tenner, tunge, urin, feces, spytt, tårer, svette). Kontaktlinser bør ikke brukes under behandling da kontaktlinser og proteser kan bli misfarget permanent.

Pasienten må sammen med legen gå gjennom ev. bruk av andre medisiner før oppstart av behandling med rifapentin grunnet mulige interaksjoner. Rifapentin kan redusere effekten av hormonell prevensjon og pasienten bør anbefales bruk av ikke-hormonell prevensjon.

Forsiktighetsregler

Levertoksisitet: Økning i levertransaminaser kan forekomme. Pasienter bør monitoreres med tanke på symptomer på leverskade. Pasienter med unormale levertester og/eller leversykdom eller pasienter som starter på behandling for tuberkulose skal følges tett. Hos disse pasientene skal serum transaminasenivåer måles før behandling og hver 2-4 uke under behandling. Ved tegn til leverskade skal behandlingen avsluttes. 

Hypersensitivitet: Tegn og symptomer på hypersensitivitetsreaksjoner kan være hypotensjon, urtikaria, angioødem, akutt bronkospasmer, konjunktivitt, trombocytopeni, nøytropeni eller influensaliknende symptomer (svakhet, fatigue, muskelsmerter, kvalme, oppkast, hodepine, feber, frysninger, verking, utslett, kløe, svette, svimmelhet, kortpusthet, brystsmerter, hoste, besvimelse, palpitasjoner). Anafylaksi har blitt rapportert. Hvis symptomer oppstår, skal behandling avsluttes. 

Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): Behandling kan endre bakteriefloraen i tarmen og føre til oppblomstring av C.difficile. CDAD bør vurderes i alle pasienter hvor diaré oppstår etter behandling. CDAD er rapportert til å kunne oppstå opptil 2 måneder etter avsluttet behandling. 

Porfyri: Bruk av rifapentin er ikke anbefalt hos pasienter med porfyri 

Interaksjoner

Rifapentin er en inducer av CYP3A4 og CYP2C8/9 enzymer. Samtidig bruk av rifapentin med andre legemidler som metaboliseres av disse enzymene slik som proteasehemmere, enkelte revers transkriptasehemmere og hormonell prevensjon kan føre til signifikant reduksjon av plasmakonsentrasjon og tap av terapeutisk effekt. Se mulige legemiddelinteraksjoner for rifapentin. 

Rifapentin binder seg i høy grad til albumin som kan gi interaksjoner.