Generelt

Gastrointestinale tap er den hyppigste årsak til dehydrering både hos barn og voksne. Økt tap kan forekomme ved tap av ventrikkelinnhold (oppkast/aspirat) og/eller tap av tarminnhold (diaré, stomi, fistel). Førstnevnte mekanisme gir ofte raskere innsetting av dehydrering da spontan peroral tilførsel ofte er vanskelig. For å forstå hva slags type væske som skal erstattes, må en kjenne til omtrentlig sammensetning av ulike kroppsvæsker (Se T23 Tabell 11 Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker) og helst aktuell elektrolyttstatus (serum og urin), syre-base-status samt s-osmolalitet Ved alvorlig dehydrering må ikke mangel på prøvesvar forhindre oppstart av rehydrering, men om prøver kan tas før væskebehandling starter opp, er det en fordel. Se T23 Tabell 11 Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker.

Tap ved oppkast

Ventrikkelinnhold er surt (saltsyre (HCl) og inneholder gjerne 10-30 mmol kalium per liter. Ved metabolsk alkalose vil kalium også vandre inn i intracellulær væsken. Økt tap gir derfor typisk metabolsk alkalose, hypokloremi samt hypokalemi. Natriumtapet er mer beskjedent enn ved andre GI-tap. Væskebehandlingen må ta hensyn til dette, og først og fremst gi økt tilskudd av klor og kalium (i tillegg til vann og natrium). Vanligvis brukes isoosmolal NaCl 9 mg/ml (154 mmol/L) med tilskudd av 20-50 mmol KCl/liter væske. Det er viktig å få korrigert hypokloremien, da dette vil korrigere både metabolsk alkalose og hypokalemi. Ved uttalt alkalose (pH > 7,55) kan det vurderes å tilføre H⁺-ioner i form av argininklorid.

Tap av tarminnhold

Sammensetningen av dette tapet er avhengig av hvor høyt oppe i tarmtraktus tapet kommer fra. Jo høyere opp, jo større innhold av hydrogenkarbonat (fra pankreas) som øker faren for utvikling av acidose. Natriumtapet er større enn ved tap av ventrikkelinnhold, men gir sjelden annet enn en isoosmolal dehydrering. Balanserte løsninger som Ringer-acetat eller plasmalyte er den foretrukne væske. Vanligvis er det ikke nødvendig å korrigere ev. acidose. 

Diaré eller væsketap via stomier eler tarmfistler (tarminnhold inneholder gjerne 20-40 mmol kalium per liter). Ved en samtidig hypovolemi kan kalium dessuten også tapes via nyrene pga en økt aldosteronaktivitet. Elektrolyttovervåkning og substitusjon ved behov er viktig.