T23.4.2 Korreksjon av patologiske tap

Revidert: 04.02.2025

Generelt

Tap av væske over tid gir ofte et annet klinisk bilde enn den akutte sirkulasjonssvikt (sjokk) beskrevet over. Bildet domineres av væskeunderskudd (dehydrering), noe som vanligvis rammer alle kroppens væskerom (intracellulært, interstitielt og intravasalt). Avhengig av størrelsen på væsketapet kan dette pågå over lang tid, men symptom inntrer vanligvis subakutt (i løpet av dager).

Symptomer

Klinikken domineres av vekttap (væske), tørste, redusert urinproduksjon (om ikke tapet er renalt med polyuri), hudforandringer og lett takykardi. BT holder seg lenge normalt (nedre normalområde så lenge organismen kompenserer (takykardi og vasokonstriksjon)). Anamnesen gir vanligvis en god pekepinn på hva slags type væsketap det dreier seg om (oppkast, diaré, urin etc.). Ofte inndeles dehydrering etter forandringer i tonisitet (osmolalitet) i ekstracellulærvæsken; isoosmolal, hypoosmolal eller hyperosmolal dehydrering (se T23 Tabell 10 Ulike typer dehydrering etter s-osmolalitet) avhengig av om vanntap eller elektrolyttap dominerer. Dette er imidlertid ingen klinisk diagnose og må verifiseres med blodprøver. 

Underkapitler