T23.4.2 Korreksjon av patologiske tap
Publisert: 20.02.2017
Generelt
Tap av væske over tid gir ofte et annet klinisk bilde enn den akutte sirkulasjonssvikt (sjokk) beskrevet over. Bildet domineres av væskeunderskudd (dehydrering), noe som vanligvis rammer alle kroppens væskerom (intracellulært, interstitielt og intravasalt). Avhengig av størrelsen på væsketapet kan dette pågå over lang tid, men symptom inntrer vanligvis subakutt (i løpet av dager).
Symptomer
Klinikken domineres av vekttap (væske), tørste, redusert urinproduksjon (om ikke tapet er renalt hvor det foreligger polyuri), hudforandringer og lett takykardi. BT holder seg lenge normalt (nedre normalområde). Anamnesen gir vanligvis en god pekepinn på hva slags type væsketap det dreier seg om (oppkast, diaré, urin etc.). Ofte inndeles dehydrering etter forandringer i tonisitet (osmolaritet) i ekstracellulærvæsken; isoton, hyperton eller hypoton dehydrering (se T23 Tabell 10 Ulike typer dehydrering etter s-osmolalitet) avhengig av om væsketapet eller elektrolyttapet dominerer. Dette er imidlertid ingen klinisk diagnose og må verifiseres med blodprøver. Hvis en kjenner s-natrium, kan denne brukes til å estimere grad av hyponatremi ev. hypervolemi.