T23.4.3 Bruk av blod og blodprodukter
Revidert: 04.02.2025
Generelt
Erytrocytt- og trombocyttkonsentrater er fremstilt i norske blodbanker. Giverne er godkjent etter strenge kriterier, og ved hver tapping er giveren testet mtp status for HIV, hepatitt C og B. Erytrocytt- og trombocyttkonsentrater kan fremstilles fra fullblodtapping eller ved aferese. Produktene er leukocyttredusert for å forhindre febrile transfusjonsreaksjoner, primær HLA-immunisering og overføring av CMV-infeksjon.
Erytrocytter oppevares i SAGM-løsning og trombocyttene oppbevares i PAS/plasma.
Aktuelle blodprodukter er: Erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat, ferskfrosset plasma, octaplasma (virusinaktivert og prionfiltrert plasma), lyoplas (frysetørret plasma), albumin og immunglobuliner.
Det finnes en rekke hemostatisk virkende medikamenter som kan brukes alene eller sammen med blodprodukter, eks protrombinkompeks, fibrinogenkonsentrat, spesifikke koagulasjonsfaktorer og traneksamsyre. Husk monitorering av ionisert kalsium og substitusjon ved større transfusjoner, da citrat i blodposene binder kalsium og kan forverre blødning ved lave verdier.
Blodprodukter skal bare gis etter rekvisisjon fra lege. Før transfusjon skal pasienten være blodtypet (ABO og RhD) og screenet for irregulære blodtypeantistoff. Ved livstruende blødning kan man bruke «kriseblod». Pretransfusjonsprøven skal ikke være over 4 døgn gammel.
«Kriseblod»: Blodtype 0 Rh(D) negativt, K negativt erytrocyttkonsentrat kan gis når det ikke er tid for pretransfusjonsundersøkelser. «Kriseblod» har blodtypeantigener som kan reagere med antistoffer hos de få mottakere som har slikt antistoff. Faren for hemolytisk transfusjonsreaksjon er liten, men må veies opp mot pasientens behov. Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner følges. Alle sykehus skal ha lokale prosedyrer på dette; Pasient identifisering, kontroll av at følgeseddel og blodpose har samme tappenummer og batchnummer og at følgeseddel signeres.
Transfusjonssett: Erytrocytt-, trombocyttkonsentrater og Octaplasma skal transfunderes gjennom transfusjonssett med standardblodfilter. Til andre plasmaprodukter enn Octaplasma, inkludert albumin og immunglobuliner, bruke man mer finmaskede filtre.
Transfusjonshastighet avhenger av indikasjon og pasientstatus. Hos stabile pasienter er transfusjonstid 1-2 timer anbefalt. Ved kritisk blødning, ukontrollert blødende pasient som er forventet å blø mer enn ett blodvolum, bestilles «traumepakke». Innholdet i «traumepakke»/ «blødningspakke» er alltid en bestillingsenhet. Man sikrer en balansert transfusjonsbehandling, en fysiologisk ratio mellom erytrocytter, trombocytter og plasma. Tidligere aggresiv behandling med kolloider og krystalloider er forlatt, da dette medførte en alvorlig fortynningskoagulopati.
Pasientene skal overvåkes minst de første 15 minuttene etter en påbegynt transfusjonsenhet. BT, puls, respirasjonsfrekvens og temperatur etter 15 minutter og ved avsluttet transfusjon.
De vanligste transfusjonsreaksjonene er feber og milde allergiske reaksjoner. Ved mistanke om alvorlig transfusjonsreaksjon som akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon, skal transfusjonen avbrytes umiddelbart. For nærmere detaljer, se Transfusjonshåndboken.
Følgende hemoglobin-grenser for transfusjon anbefales i Transfusjonshåndboken for inneliggende, sirkulatorisk stabile pasienter:
Pasienter uten hjertesykdom: Hb ≤7,0 g/dl
Pasienter med kronisk hjertesykdom: Hb ≤8,0g/dl
Pasienter med akutt koronar sykdom: Høyere hemoglobingrense bør vurderes ut ifra klinisk situasjon