Kort oppsummering

• Symptomer: Smerter, ømhet, stivhet og funksjonsnedsettelse. Lokaliserte (myalgi eller myofascielt syndrom) eller utbredte (fibromyalgi). Utbredte muskelsmerter = smerte i ≥ 3 av kroppens 4 kvadranter i tillegg til midtlinjen.

• Diagnostikk: Uspesifikke kliniske funn. Psykometriske verktøy. Tverrfaglig vurdering.

• Legemiddelbehandling: Paracetamolved akutte smerter. Ev. tramadol eller pregabalin (ved nevropatiske smerter). Ved langvarige plager har analgetika ikke vesentlig effekt. TCA (amitriptylin) kan redusere smerteopplevelsen og bedre søvnkvaliteten. Det er omstridt om dette bare gjelder deprimerte pasienter med langvarige smerter. Lokalanestesiinjeksjon i muskulære triggerpunkter eller applikasjon av lidokain plaster kan gi symptomatisk virkning (maksimalt 50 mg lidokain).

Generelt

Syndromene karakteriseres ved smerter, tretthet, ømhet, følelse av stivhet og funksjonsnedsettelse. Plagene kan være lokaliserte (myalgi eller myofascielt syndrom) eller utbredte (fibromyalgi). Utbredte muskelsmerter innebærer smerte i minst tre av kroppens fire kvadranter i tillegg til midtlinjen. De mulige årsakene til muskelsmerter og ømhet er fortsatt uklare.

Smerter og ømhet kan også være ledd i overførte mekanismer («referred pain») og komme fra strukturer utenfor muskelen eller fra muskulaturen selv. En differensialdiagnostisk utredning er derfor nødvendig. Kjente årsaker til muskelsmerter foreligger ved traumer (kontusjon/ruptur), kontraktur, lokal iskemi og stølhet.

Lokaliserte muskelsmerter er oftest forårsaket av ensidig eller uvant belastning, men overført smerte fra sener og ledd må alltid tas i betraktning.

En vanlig forklaringsmodell er å se særlig generaliserte uspesifikke smerter som en vedvarende somatoform smertelidelse utløst av den samlede livsbelastning (arvelig, fysisk, psykisk og sosialt), modifisert av negativt stress, negative forventninger, passive mestringsstrategier, personlighetstrekk, psykiske reaksjoner eller sykdom (angst, depresjon). Tilstanden innebærer ofte tilleggsplager av astenisk karakter som økt trettbarhet, hodepine, svimmelhet, konsentrasjonsproblemer og irritabilitet.

I dag bygger en slik tankegang på en biopsykososial modell. Opprettholdt og langvarig fysiologisk aktivering kan gi endringer i HPA-aksen (hypotalamus-hypofysen-binyrene) og føre til somatisk sykdom. Det er evidens for at kognitiv atferdsterapi, medisinsk treningsterapi og multidisiplinære programmer er virksomme, på samme måte som ved langvarige ryggsmerter.

Sensitivisering er foreslått å være en underliggende mekanisme ved utbredte muskelsmerter. Skade eller sykdom kan føre til sensitivisering av nociseptorer i det perifere nervesystemet, og bidra til sentral sensitivisering. Biopsykososiale faktorer kan bidra til vedvarende fysiologisk aktivering og sentral sensitivisering. Sensitiviseringsmodellen er omdiskutert, men mange med utbredte vedvarende muskelsmerter har plager fra andre organer og systemer og en del pasienter med lokaliserte plager utvikler over tid generaliserte plager.

Diagnostikk

De kliniske funn er alle uspesifikke. Pasienter med utbredte muskelsmerter bør også undersøkes ved hjelp av psykometriske verktøy. Tverrfaglig vurdering er nyttig og ofte nødvendig som grunnlag for valg av behandlingsmåte.

Behandling

1. Generelt. Det skal oppfordres til mest mulig aktiv livsførsel. Lokaliserte muskelsmerter kan behandles med avspenningsteknikker, egentrening eller psykomotorisk fysioterapi. Smertemodulering som varme, massasje og transkutan nervestimulering kan innledningsvis være nyttig. Ved utbredte plager har somatisk funderte behandlingsopplegg manglende eller ofte utilsiktet virkning. Relasjonsorienterte strategier som kognitiv atferdsrettet behandling i form av trening i grupper kombinert med samtaler anbefales fremfor symptomorienterte tiltak.

2. Legemiddelbehandling

   1. Analgetika som paracetamol kan brukes ved akutte muskelsmerter. Ved kroniske plager bør man være tilbakeholden med vanedannende preparater. Tramadol og pregabalin kan redusere smerte. Ikke-steroide antiinflammatoriske midler er ikke indisert.

   2. Antidepressiva kan være indisert for å redusere smerteopplevelsen og bedre søvnkvaliteten eller ved depresjons- eller angstrelaterte symptomer. Trisykliske antidepressiva i form av amitriptylin er best dokumentert.

   3. Lokalanestesiinjeksjon i muskulære triggerpunkter kan gi symptomatisk virkning. Bruken bør begrenses til lokaliserte muskelsmerter i smertemodulerende hensikt og har som regel kortvarig effekt. Injeksjonen kan i enkelte tilfeller bryte en smertesirkel med virkning over flere uker og bidra til økt funksjon. Doseringen bør ikke overstige 50 mg lidokain. Et nytt alternativ er lidokain plaster. Bupivakain kan også brukes. Lokale glukokortikoid-injeksjoner har ingen plass i behandlingen.