Generelt

Betegnelsen oralt allergisyndrom blir brukt om allergiske reaksjoner på mat som er lokalisert til munnens og svelgets slimhinner. Dette er en relativt utbredt form for matallergi, særlig hos voksne. Som oftest oppstår syndromet hos pollenallergikere som en følge av kryssreaksjoner mot visse frukter, grønnsaker, nøtter og krydder. Oral allergisyndrom kalles også pollenrelatert matallergisyndrom og skyldes IgE kryssensibilisering ved primær sensibilisering mot pollen. 

I Norge er kryssallergi mellom bjørkepollen og matvarer fra planteriket mest vanlig. IgE-antistoffer med spesifisitet mot Bet v1 (hovedallergenet fra bjørkepollen, og et PR-10 protein) gjenkjenner homologe proteiner i en rekke matvarer som eple, pære, stenfrukter, gulrot, peanøtt, hasselnøtt, mandel, soya, selleri og kiwi. Ved gresspollenallergi (timoteiallergi) ses for eksempel ofte kryssreaktivitet mot hvete, andre kornslag og peanøtter. Man ser tilsvarende ved primærallergi mot burot og kryssensibilisering/kryssallergi mot for eksempel selleri, gulrot eller persille. Ved lateksallergi ser man klinisk kryssallergi mot avokado, banan, kiwi og valnøtt, der milde til moderate lokalsymptomer fra munnhule er vanligst, men alvorlige reaksjoner er beskrevet. IgE-antistoffer mot tropomyosin ved allergi mot husstøvmidd viser kryssreaktivitet mot homologe proteiner fra andre virvelløse dyr, som skalldyr, bløtdyr og insekter f.eks. kakerlakk.

Symptomer

Symptomer ved pollenrelatert matallergisyndrom opptrer vanligvis kort tid etter inntak av matvarer, særlig rå frukter, grønnsaker og nøtter. Vanligst er orofaryngeale symptomer (oralt allergisyndrom), som gjerne gir kløe på lepper og i munnhule/hals, og kan gi mildt angioødem på lepper, tunge, ører, hals som oppstår innen 5-15 minutter etter matinntak. Symptomene bedrer seg oftest spontant innen 10-30 minutter. Noen pasienter kan ha kløende erytem eller lokal urtikaria ved hudkontakt med kryssallergene matvarer. Symptomer fra gastrointestinaltraktus (kvalme, kramper, oppkast, diare) eller luftveier er sjelden eneste manifestasjon av kryssallergi. Alvorlige systemiske reaksjoner (anafylaksi) og livstruende pustebesvær som følge av hevelse i halsen kan også oppstå, men er sjeldne.

Diagnostikk

Anamnesen er som regel tilstrekkelig når pasienten har kjent pollenallergi. Ev. kan det suppleres med hudprikktest, blodprøver (serum spesifikk IgE nivå og allergenkomponentdiagnostikk) og orale provokasjonstester for å sikre diagnosen. Komponentdiagnostisk kan hjelpe å skille mellom «ekte» matallergier og pollenrelatert matallergier, se f.eks. doi: 10.4045/tidsskr.21.0608 og Nettressurser nedenfor.

Behandling

1. Unngå matvarene man reagerer på, spesielt i pollensesongen. Allergenene i pollenrelatert matallergisyndrom er varmelabile og maten kan i en del tilfeller tolereres i bearbeidet, særlig varmebehandlet form som kokt, stekt, ristet (nøtter) eller hermetisert.

2. Antihistaminer kan lindre symptomer

3. Studier har vist at allergen immunterapi (AIT) mot aktuelt pollen kun har effekt på symptomer ved kryssallergi. Enkelte pasienter må utstyres med adrenalin (EpiPen) til injeksjon hvis reaksjonen er betydelig. (Se også T9 Anafylaktiske reaksjoner)

Nettressurser

Generell veileder i pediatri 6.6 Allergologisk diagnostikk Komponentdiagnostikk. Sist faglig oppdatert: 01.01.2020.

EAACI Molecular Allergology User's Guide 2.0

Legemiddelomtaler og preparater

Adrenalin (L8.10.1.1) 

Adrenerge agonister (L8.10) 

Histamin H1-antagonister (L9.1)