T12.8.3 Laktoseintoleranse
Publisert: 01.02.2021
Kort oppsummering
Symptomer: Rumling og diaré. Oppblåsthet og flatulens. Abdominal smerter og/eller ubehag.
Diagnostikk: Laktosebelastningstester (Laktose pusteprøve). Måling av laktaseaktivitet i tynntarmsbiopsier. Gentesting i blodprøver (genetisk betinget laktase non-persistens)
Behandling: Titrere seg frem til et inntak som tolereres. Viktig å ikke ekskludere laktose fullstendig fra kosten. Laktase (Kerutabs 1–3 tabletter til laktoseholdig måltid, Nycopro Laktase tabletter eller Kerulac dråper) kan brukes. I tillegg anbefales kalsiumtilskudd ved behov.
Generelt
Melkesukker (laktose) er et disakkarid som må spaltes av et enzym i tynntarmsslimhinnen (laktase) for å kunne absorberes. Laktasemangel (hypolaktasi) fører til redusert opptak av laktose i tynntarmen (malabsorpsjon), og dette kan gi diverse gastrointestinale symptomer (intoleranse) dersom inntaket er stort nok.
Etiologi
Primær hypolaktasi skyldes vanligvis nedregulering av laktaseaktiviteten når ammeperioden er over og opptrer som et normalfenomen hos de fleste pattedyr. Medfødt laktasemangel er svært sjelden. Sekundær hypolaktasi skyldes tap av laktaseaktivitet pga. sykdom, vanligvis tynntarmsskade pga. cøliaki, alkoholisme eller gastroenteritt.
Epidemiologi
Primær hypolaktasi forekommer hos rundt 75 % av verdens befolkning og er sterkt avhengig av etnisitet. Folkegrupper som tradisjonelt har livnært seg ved melkeproduksjon (nordeuropeere og visse nomadestammer i Afrika og Midtøsten) har på genetisk grunnlag utviklet såkalt laktasepersistens, det vil si at laktaseaktiviteten ikke blir nedregulert i voksen alder. Forekomsten av sekundær laktasemangel er avhengig av grunnsykdommens forekomst.
Symptomer
Malabsorbert laktose utøver en osmotisk effekt i tarmene (intraluminal væskeøkning fører til rumling og diaré) og er substrat for dannelse av mikrobielle nedbrytningsprodukter (intraluminal gassproduksjon fører til oppblåsthet og flatulens).
Diagnostikk
De fleste personer med etnisk norsk opphav som diagnostiserer seg selv med laktoseintoleranse har ikke hypolaktasi, men de har irritabel tarm-syndrom (IBS: Irritabel bowel syndrome). Laktosemalabsorpsjon kan påvises ved laktosebelastningstester med påfølgende måling av blodglukosenivå eller bestemmelse av hydrogen- og metangass i ekspirasjonsluft (laktose pusteprøve). Hypolaktasi kan påvises ved måling av laktaseaktivitet i tynntarmsbiopsier. Genetisk betinget laktase non-persistens kan påvises ved gentesting i blod.
Behandling
Begrenset laktoseinntak. De fleste med hypolaktasi tåler å innta moderate mengder laktose (vanligvis opptil ca. 12 gram som enkeltdose eller ca. 24 gram fordelt i mindre doser), og det er holdepunkter for at gjentatt tilførsel over tid kan øke toleranseterskelen for laktose via adaptasjon av tykktarmens bakterieflora. Det anbefales derfor ikke å ekskludere laktose fullstendig fra kosten, men å titrere seg frem til et inntak som tolereres. Laktosefri melk kan ev. brukes og anbefales særlig når kalsiuminntak er viktig (hos barn under 18 år og hos eldre). Enkelte anbefaler laktasetilskudd. Laktase selges reseptfritt på apotek (Kerutabs tabletter (1–3 tabletter til laktoseholdig måltid) eller Nycopro Laktase tabletter). Ev. kan flytende laktase tilsettes ved matlaging hvis man ikke bruker laktosefrie produkter (Kerulac dråper). Kalsiumpreparater anbefales når inntaket av kalsium er lavere enn anbefalt av Statens ernæringsråd.