Generelt

Alkoholiske leverskader kommer vanligvis først etter årelangt og jevnlig alkoholmisbruk. Etter perioder med spesielt høyt alkoholinntak kan det utvikle seg en tilstand som kalles alkoholisk hepatitt. Tilstanden vil som oftest kreve innleggelse i sykehus. Prognosen er dårlig. Mortaliteten angis til 15–50 %.

Symptomer

I innledningsfasen ofte anoreksi, brekninger, diaré med lys, fettet avføring. Oftest temperaturforhøyelse, ikterus, spider nevi, hepatomegali, leverencefalopati (leverkoma), uttalt levkocytose og bilirubinstigning. Aminotransferaser er beskjedent forhøyede sammenlignet med andre typer av hepatitt, sjelden over 300 U/l, med ASAT > ALAT. Ascites og andre komplikasjoner kan komme til.

Behandling

Glukokortikoider kan bedre korttidsoverlevelsen hos sterkt ikteriske pasienter med blødningstendens og encefalopati. Abstinens behandles etter vanlige retningslinjer, se …. Pasientene er oftest sterkt underernærte, og det er viktig å få dem over i positiv ernæringsbalanse, om nødvendig med sondeernæring eller total parenteral ernæring. Vitamin B₁ gis som profylakse mot Wernickes encefalopati, se ….

Levertransplantasjon er ikke aktuell ved alkoholisk hepatitt, men er aktuell ved andre alkoholbetingede leversykdommer under forutsetning av at pasienten har vært avholdende fra alkohol i minst 6 måneder.

Legemiddelomtale og preparater, se

…

…

L23 Sondeløsninger og næringsdrikker til voksne

L23 Vitamin B – parenterale

L23 Vitamin B1 (Tiamin)

L23 Væsker til parenteral ernæring

Kilder

Alkoholisk hepatitt T12 Alkoholisk hepatitt