L1.2.13.1.1 Ciprofloksacin
Publisert: 16.11.2016
Sist endret: 08.06.2018
Vedrørende egenskaper, antibakterielt spektrum, bivirkninger, graviditet, amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og informasjon til pasient, se L1 Fluorokinoloner
Se også L7 Legemidler ved øyesykdommer
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er 60–80 % ved peroral tilførsel. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker, også til cerebrospinalvæsken. Høy konsentrasjon i lunge, prostata og kvinnelige kjønnsorganer. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren til noe aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 30–60 % umetabolisert. Halveringstiden er 4–6 timer.
Indikasjoner
Behandling av kompliserte urinveisinfeksjoner og pneumoni forårsaket av aerobe gramnegative bakterier som er følsomme for ciprofloxacin.
Intraabdominale infeksjoner, men den anaerobe komponenten bør dekkes av egnet antibakterielt middel.
Hud- og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av gramnegative bakterier.
Prostatitt og ekstern malign otitt (nekrotiserende).
Alvorlige salmonella- eller shigellainfeksjoner og behandling av kroniske salmonellabærere.
Infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter.
Osteomyelitt forårsaket av gramnegative stavbakterier og som del av kombinasjonsbehandling ved ortopediske proteseinfeksjoner.
Inhalasjonsanthrax.
Hos barn og ungdom (5–17 år) med cystisk fibrose er ciprofloksacin indisert ved akutte eksaserbasjoner forårsaket av Pseudomonas aeruginosa, men er ikke indisert for andre infeksjoner i denne aldersgruppen.
Lokal bruk (øydråper, øyesalve) ved keratitt, eller ekstern otitt (øredråper).
Dosering og administrasjon
Peroralt:
Urinveisinfeksjoner: 250–500 mg × 2 i 7–14 dager
Kroniske salmonellabærere: 500–750 mg × 2 i 3–4 uker
Osteomyelitt og malign ekstern otitt: 750 mg × 2 i 6–10 uker
Alvorlig systemisk salmonellainfeksjon: 400 mg × 3 intravenøst. Overgang til peroral behandling når tilstanden er stabilisert
Bakteriell gastroenteritt: 500 mg × 2 i inntil 7 dager
Systemisk infeksjon utgående fra urinveier eller abdomen: 200–400 mg intravenøst × 2, kan økes inntil 400 mg intravenøst × 3 ved alvorlige tilfeller. Overgang til peroral behandling når den kliniske tilstanden er stabilisert
Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon (gjelder både peroral og parenteral dosering).
Overdosering
Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling