Generelt

Ved slike tilstander foreligger ikke noe ytre tap av væske, men pga. patologisk vasodilatering og/eller økt permeabilitet i kapillærene, inntrer en relativ hypovolemi som gir nedsatt vevsperfusjon. Ved siden av sepsis kan anafylaksi og akutt sympatikusbortfall (f.eks. etter en høy tverrsnittsskade) også gi slike komplikasjoner.

Symptomer

Klinikken domineres av takykardi og hypotensjon, men unge mennesker kompenserer godt og hypotensjon kan inntre sent. Pga. vasodilatering er pasientene ofte varme og kan se godt sirkulert ut. Urinproduksjonen kan være lav, og uro/konfusjon opptrer ofte. Pasienter med septisk sjokk er som regel febrile, men kan også være hypoterme (kaldt sjokk). Pasienter med anafylaktisk sjokk kan ha allergiske manifestasjoner som urtikaria og bronkospasme. Det nevrogene sjokk ved høy spinal skade gir typisk varm pasient med god farge til tross for hypotensjon og kan spesielt gi bradykardi ved bortfall av sympatisk innervasjon av hjertet. Anamnesen vil vanligvis avsløre hvilken subgruppe av distributivt sjokk som foreligger.

Ved sepsis anbefales det å bruke q-SOFA som screening for organsvikt, for så å gjøre en vanlig SOFA skår (se Akutt organsvikt (UiB), metodebok.no) .

q-SOFA:

• BT <100 mmHg

• Respirasjonsfrekvens ≥ 22

• Akutt endret mental status

Septisk sjokk defineres som:

• Behov for vasoaktive medikamenter for MAP >65 mmHg og

• S-laktat >2

Behandling

Væskebehandling står sentralt i behandling av distributive sjokk. Unntaket er et rent nevrogent sjokk hvor vasopressor må inn tidlig og væskebehandling kan bremses. 

Ved septisk sjokk skal antibiotika startes raskt, og så snart blodkultur og lokale dyrkningssvar er tatt. Rask oppstart av væskebehandling med krystalloider (Ringer-Acetat, Plasmalyte eller NaCl 9 mg/ml), f.eks 500 ml raskt/30 ml/kg over 3 timer ved hypotensjon. Infusjon av større mengder NaCl 9 mg/ml er forbundet med hyperkloremisk acidose, så et bedre valg ved store volum kan være balanserte løsninger (Ringer-Acetat/Plasmalyte). Man bør prøve å unngå et væskeoverskudd på mer enn 5 liter for å unngå utvikling av et betydelig interstitielt ødem, derfor allerede samtidig med væskeinfusjon startes vasopressor i form av noradrenalin. Organstøttende behandling av pasienter med septisk sjokk skal skje på intensivavdelinger. Ved respons (normalisering av BT, fall i laktat, redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling i form av balanserte løsninger, men i nedjustert volum. Målet er å stabilisere sirkulasjon, optimalisere vevsoksygenering, men samtidig unngå unødig væskeoverbelastning. Det er en ubetinget fordel å kunne styre væskebehandling videre med objektive mål på hjerteminuttvolum, lungearteriens kiletrykk eller intrathorakalt blodvolum. Til dette behøves innleggelse av pulmonalt arteriekateter (PA-kateter=Swan-Ganz) eller utstyr til transthorakal termodilusjon (PiCCO-kateter). Gjentatte ekko cor undersøkelser er en god metode for optimal behandling og kontroll på volumrespons. 

Kausal behandling rettet mot årsaken til det septiske sjokket må gå hånd i hånd med symptomatisk behandling (infeksjonssanering, antibiotika, noradrenalin og generelt organstøttende behandling). Tidlig opptstart antibiotika er essensielt.