T14.2.5 Premenstruell tensjon

Publisert: 13.09.2016

Generelt

Tilbakevendende fysiske og psykiske plager i den postovulatoriske fase av menstruasjonssyklus (4–10 dager før menstruasjon). Symptomene skal opphøre i løpet av de første dager av etterfølgende syklus.

Etiologi

Ukjent, men flere hypoteser foreligger, slik som forstyrrelser i progesteron-, østrogenmetabolisering og samspillet mellom disse. Progesteronmetabolitters virkning på GABA-reseptoren, forstyrrelser i betaendorfiner og i det serotonerge system i CNS er mulige etiologiske faktorer.

Symptomer

De vanligste symptomene er følelse av hevelse som følge av væskeretensjon (eller væskeredistribusjon), brystspreng, irritabilitet, nedstemthet. Ellers kan også motoriske koordinasjonsproblemer, konsentrasjonsvansker, sykliske fobier og suicidale tanker forekomme.

Diagnostikk

Det sykliske preg er en hjelp i diagnosen, men ved alvorlige psykiske plager må depressiv lidelse utelukkes. Daglig registrering av symptomer gjennom to sykler gir objektiv informasjon. Vekt bør også registreres.

Behandling

Viktigst er å prøve å få kvinnen til å forstå tilstandens sammenheng med menstruasjonssyklus, noe som kanskje gjør det lettere å akseptere plagene. Behandling er bare aktuelt ved tydelig syklisk mønster med mye plager.

Serotoninreopptakshemmere i lav dose, også ved syklisk behandling, har gitt effekt i kontrollerte studier, men kun hos en del av pasientene. Ved væskeretensjon kan diuretika gis premenstruelt, helst et tiazid i lavest mulig dose de dagene plagene er størst. Unngå overbruk/feilbruk!

P-pille kan prøves hvis kvinnen har et prevensjonsbehov; noen studier tyder på at moderne p-piller med gestagenet drospirenon er spesielt velegnet og ev. dosere p-pillene uten pauser for å unngå syklisitet. En rekke regimer og legemidler har vært prøvd uten at effekt er dokumentert. Det gjelder tilskudd av progesteron/gestagen, pyridoksin, litium, nattlysolje. Bromokriptin har effekt på brystspreng, men må gis i høye doser gjennom lang tid og må derfor frarådes.

Kognitiv terapi synes å være effektivt og med bedre langtidseffekt enn SSRI.