Kort oppsummering

• Symptomer: Akutte (hetetokter, søvnforstyrrelser, blødningsfortyrrelser, atrofisk kolpitt) og langsiktige ( osteoporose, atrofiske endringer). 

• Diagnostikk: Anamnese. Hormonell utredning er som regel ikke nødvendig. Vurderes hormonell behandling bør man avklare mulige risikofaktorer, undersøke brystene og måle blodtrykk. 

• Legemiddelbehandling: Ved behandling med hormoner: kontroll etter 3 måneder, senere med 1 års intervaller. Systemisk behandling med østrogen: Østradiol alene til kvinner som er hysterektomert. Pre- og perimenopausalt: østradiol, kontinuerlig supplert med gestagen 10–14 dager hver måned.1–2 år postmenopausalt: ev. østrogen og gestagen kontinuerlig. Alternativt gestagenholdig livmorinnlegg (høyeste dose) kombinert med kontinuerlig østradioltilskudd. Systemisk behandling med tibolon er et alternativ til kontinuerlig kombinasjonsbehandling med østrogen–gestagen.Urogenitale plager alene kan behandles med østradiol (vaginaltabletter eller vaginalring) eller østriol (vagitorier, vaginalkrem eller tabletter).

Generelt

Overgangen fra reproduktiv til ikke-reproduktiv fase i kvinnens liv betegnes klimakteriet. Menopause betegner den siste menstruasjon som sees rundt 50-årsalder, median alder 52 år, men stor variasjon (40–60 år).

Etiologi

Eggene i ovariet er oppbrukt, østradiolproduksjonen svikter. Klimakterium fremkalt ved kirurgisk fjerning eller bestråling av ovarier eller onkologisk kjemoterapi gir de samme bortfallssymptomer, men ofte mer markante.

Symptomer

Symptomer som følge av østrogenmangel kan inndeles i akutte og i mer langsiktige forandringer som skyldes bortfall av østrogenpåvirkning.

1. Akutte symptomer

   1. Hetetokter er det vanligste symptomet, og kan begynne flere år før menopause. Andre plager, dels sekundært til hetetokter er søvnforstyrrelser, emosjonell labilitet, konsentrasjonsvansker. Ca. 80 % av kvinner har plager med hetetokter i årene etter menopausen

   2. Blødningsforstyrrelser. Starter ofte flere år før menopause, med anovulatoriske sykluser og uregelmessige blødninger (oligomenoré vekslende med metroragi)

   3. Atrofisk kolpitt med tørre og såre slimhinner i vagina forekommer hyppig noen tid etter menopausen

2. Langsiktige forandringer

   1. Beintap skjer hos alle kvinner postmenopausalt, men i ulik grad

   2. Atrofiske endringer i vagina og urethra

Diagnostikk

Anamnese er viktigst, hormonell utredning er vanligvis ikke nødvendig. Vurderes hormonell behandling av klimakteriske besvær, må anamnesen avklare mulige risikofaktorer (familiær trombosetendens/tidligere trombose hos kvinnen selv og cancer mammae), blodtrykk måles. Startes behandling med hormoner, bør kvinnen komme til kontroll etter 3 måneder, senere med 1 års intervaller. Cytologisk prøve fra cervix uteri og mammografi tas i følge det nasjonale screeningprogrammet.

Behandling

Flere behandlingsalternativer finnes. Kvinnens alder, tidspunkt for menopause, kvinnens egne ønsker sammenholdt med mulige risikofaktorer vil avgjøre valg av terapi.

1. Systemisk behandling med østrogen: Østradiol er det østrogenet som bør velges ved behandling av generelle klimakteriske plager.

   1. Østradiol alene forbeholdes kvinner som er hysterektomert, og disse kvinnene skal ikke ha gestagentilskudd

   2. Pre- og perimenopausalt anvendes østradiol syklisk eller kontinuerlig, supplert med gestagen 10–14 dager hver syklus, noe som gir seponeringsblødninger

   3. Er kvinnen 1–2 år postmenopausal og ikke ønsker seponeringsblødning hver 4. uke, kan det gis både østrogen og gestagen kontinuerlig. Noen anvender også østradiol kontinuerlig supplert med gestagen 14 dager hver 3. måned («lang syklus»), men dosering og mulig økt risiko for utvikling av endometriekreft er ikke avklart ved denne metoden

   4. Et nyere alternativ er å anvende gestagenholdig livmorinnlegg (høyeste dosering) kombinert med kontinuerlig østradioltilskudd, noe som ikke skal gi blødninger

2. Systemisk behandling med tibolon: Dette er et alternativ til kontinuerlig kombinasjonsbehandling med østrogen–gestagen. Tibolon har like god effekt som denne kombinasjonsbehandlingen på hetetokter, det motvirker postmenopausalt beintap, gir et atrofisk endometrium og gir mindre tendens til brystspreng.

3. Lokal behandling med østrogen: Urogenitale plager alene kan behandles med østradiol (vaginaltabletter eller vaginalring) eller østriol (vagitorier, vaginalkrem eller tabletter). Peroral østriolbehandling kan gi årsak til postmenopausal blødning og bør helst unngås.

Behandling med østrogen/gestagen gir økt risiko for trombose, slag og for brystkreft. Hormonbehandling reduserer risiko for brudd og kolorektal kreft. Det er uavklart hvilken påvirkning østrogen har på hjerte- og karsykdommer og kognitive funksjoner. Hos kvinner under 60 år er det totalt sett positiv helsegevinst ved bruk av hormoner. Det er ikke anbefalt å bruke hormonbehandling som primærbehandling i osteoporoseprofylakse, selv om østrogen beskytter mot osteoporotiske frakturer. Etter noen års bruk (maksimum 5 år) bør behandlingen seponeres for å vurdere om plagene med hetetokter fortsatt er til stede. Kvinnens velvære og eget ønske vil avgjøre om den bør påbegynnes igjen.

Legemiddelomtaler og preparater

L14 Gestagener

L14 Gestagen livmorinnlegg

L14 Tibolon

L14 Østradiol

L14 Østrogener

L14 Østrogen–gestagen