T14.5 Infertilitet

Publisert: 13.09.2016

Generelt

Definisjon: Ikke inntrådt gravditet hos et seksuelt aktivt par i løpet av ett år.

Etiologi

De viktigste årsakene er eggløsningsforstyrrelser, skadede eggledere, endometriose, PCOS, hypotyreose, hyperprolaktinemi og redusert sædkvalitet. Hos en del er infertiliteten uforklarlig. Generelt kan 1/3 av tilfellene relateres til forstyrrelser hos kvinnen alene, 1/3 hos mannen alene og 1/3 av tilfellene til forstyrrelser hos begge partnere.

Diagnostikk

Utredning og behandling av infertilitet er i stor grad en spesialistoppgave. Det er neppe grunn til utredning før et par har vært ufrivillig infertile i 1 år med mindre det foreligger åpenbare årsaker til infertiliteten som amenoré, tubeforandringer etter tidligere operasjon. De faktorer som må kartlegges, helst før henvisning til spesialist, er:

  1. Ovulasjon

  2. Sædkvalitet

  3. Anatomiske forhold i de kvinnelige genitalia (misdannelser, tette tuber, endometriose)

Behandling

Samtidig med henvisning til spesialist bør overvektige kvinner der man mistenker PCOS, anbefales vektreduksjon, da det kan bedre både fertiliteten og den metabolske status. Ved sviktende ovulasjon må årsaken forsøkes kartlagt (hypothalamus/hypofysesvikt, svikt i reguleringsmekanismene, primær ovarialsvikt).

  • Førstevalgsbehandlingen for ovulasjonsinduksjon er oftest klomifen

  • Bruk av gonadotropiner kan være neste skritt

  • Dopaminagonister gis ved hyperprolaktinemi

I hormonstimuleringsprogrammer for enkel assistert befruktning som inseminasjon, brukes ofte klomifen i kombinasjon med gonadotropiner. Nå brukes rekombinant follitropin med ren FSH-effekt for å indusere follikkelvekst i ovariene. Deretter gis koriongonadotropin (HCG) med overveiende LH-effekt for å indusere ovulasjon. Denne behandlingen egner seg best til pasienter med hypofysesvikt og normale ovarier (amenoré, lav LH, FSH, prolaktin og østradiol). Det kan også være aktuelt ved polycystisk ovarialsyndrom og uforklarlig infertilitet.

Ved in vitro fertilisering benyttes oftest GnRH analoger som forbehandling. Etter initial stimulering av hypofysen skjer en desensibilisering med nedsatt gonadotropinfrigjøring. Ovulasjonsinduksjon med eksogent tilførte hormoner blir dermed lettere å styre. All slik behandling skal overlates til spesialister som samtidig foretar østradiolanalyser og ultralydundersøkelser av eggstokkene.

Legemiddelomtaler og preparater

L14 Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon

L6 Bromokriptin

L6 Dopaminagonister

L14 Follitropin og urofollitropin

L14 Gonadotropiner

L14 Lutropin og koriongonadotropin

Underkapitler