Generelt

Skader eller sykdommer kan påvirke den nevrogene kontroll av blæren og resultere i funksjonsforstyrrelser. Utredning og behandling av nevrogene blæreforstyrrelser er spesialistoppgaver som ofte krever langvarig utredning og oppfølging.

Etiologi

Nevrogene blærelidelser kan oppstå ved ryggmargsskade, multippel sklerose, sekvele etter hjerneslag, komplikasjoner til diabetes mellitus etc. og skyldes enten:

1. Affeksjon av enkelte ledd i den perifere refleksbue som er ansvarlig for blærekontrollen eller

2. Affeksjon av sentrale nevroner

Symptomer

• Miksjonsreflekssentret i sakralmargen kan være affisert, som ved columnafraktur i området L1–L3, ved store skiveprolapser og ved svulster i conus medullaris og cauda equina: Pasienten har liten eller ingen følelse av blærefylling, vannlatingstrang eller urinavgang (autonom blære). Tonus i analsfinkteren er redusert eller opphevet, og pasienten har «ridebukseanestesi». Det er alltid residualurin med mer eller mindre kontinuerlig drypping av urin. Hvis bare det efferente ledd i refleksbuen (fremre røtter) er affisert, er det også urinretensjon, men pasienten har da normal sensibilitet og derfor normal følelse av blærefylling.

• Ved sykdommer som rammer ryggmargen, f.eks. multippel sklerose, vil den supraspinale hemmende kontroll av blæresenteret i sakralmargen falle bort (motorisk overaktiv blære). Pasienten har da normal vannlatingstrang og følelse av blærefylling, men livlig og ukontrollert tømmingsrefleks. Ved myelopati vil etter hvert økt tonus og tømmingsmotstand i den ytre sfinkter medføre residualurin.

  Hos mennesker med gjennomgått hjerneslag eller annen sentralnervøs skade, kan den voluntære kontroll av vannlatingen være skadet, og det oppstår urininkontinens, men sjelden økt tonus (dyssynergi) i den ytre sfinkter, slik en ser ved myelopati. Ved komplett tverrsnittslesjon (refleksblære) har pasienten ingen vannlatingstrang eller følelse av blærefylling. Blæren tømmer seg reflektorisk og involuntært.

Behandling

1. Affeksjon av miksjonsreflekssenteret i sakralmargen: Viktigst er mekanisk tømming ved bruk av bukpressen og/eller manuelt trykk ovenfor symfysen. Mange pasienter kan læres opp til selvkateterisering ( = ren intermitterende kateterisering)

   Ved blæreparese hvor det efferente ledd i refleksbuen er skadet (motorisk‑paretisk blære), kan et kolinergikum, f.eks. karbakolin, bedre tømmingen

2. Ved sykdommer som rammer ryggmargen: Legemiddelbehandlingen krever alltid spesialistutredning. Antikolinergika, GABA-reseptoragonist (baklofen), adrenerge alfa₁‑reseptorantagonister (doxazosin, alfuzosin, tamsulosin, terazosin) og submukøs injeksjon av botulintoksin i urinblæren kan være aktuelle å bruke

Legemiddelomtaler og preparater

L8 Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister

L8 Alfuzosin

L13 Antikolinergika

L6 Baklofen

L6 Botulinumtoksin

L8 Doksazosin

L7 Karbakolin

L8 Tamsulosin

L8 Terazosin