T13.2.3 Stressinkontinens
Publisert: 25.03.2021
Generelt
Langt hyppigere hos kvinner enn menn. Ved denne type lekkasje er lukkefunksjonen defekt. Pasienten merker at urin avgår, uten trang til vannlating. Lekkasje inntreffer når det kommer en økning i buktrykket, f.eks. ved at pasienten hoster. Hos noen er det tilstrekkelig bare å reise seg fra en stol.
Etiologi
Anatomisk feilstilling: Urinrøret er sunket ned i forhold til bekkenbunnsmuskulaturen (diafragma urogenitale). Tilstanden kalles genuin stressinkontinens fordi man ikke helt vet årsaken, men mulige forklaringer kan være mange, f.eks. vanskelige fødsler, gynekologiske operasjoner eller en generell bindevevssvakhet. Sees både hos kvinner i fertil alder og etter menopause.
Defekt lukkemuskel (sfinkterinsuffisiens): Urinrøret ligger anatomisk riktig, men selve lukkemuskelen fungerer dårlig og holder ikke tett. Sees hovedsakelig hos kvinner etter menopause og er ledsaget av redusert konsentrasjon av østrogener i blodet og bleke, atrofiske urogenitalslimhinner. Atrofiske slimhinner er medvirkende årsak til inkontinens. Sfinkterinsuffisiens er vanlig etter radikal operasjon for prostatakreft, men forbigående hos de fleste. Varig inkontinens forkommer hos 5–10 %.
Diagnostikk
Er det tvil om det foreligger genuin stressinkontinens eller sfinkterinsuffisiens, bør pasienten henvises til urodynamisk utredning. Kvinner utredes først og fremst hos gynekolog.
Behandling
Genuin stressinkontinens: Elektrostimulerende behandling og/eller bekkenbunnstrening under instruksjon av fysioterapeut er aktuelt i lettere tilfeller. Ved betydelige plager med lekkasje er operativ behandling klart beste alternativ, og resultatene er gode. Det finnes også hjelpemidler som ved plassering i urethra (plugg) eller i vagina (spesiell tampong eller kon) kan redusere lekkasje.
-
Sfinkterinsuffisiens: Sfinktermuskulaturen i urethra kan stimuleres medisinsk med alfaadrenerge agonister, som f.eks. fenylpropanolamin (50 mg × 2–3) eller duloksetin, som er en kombinert serotonin (5-HT) og noradrenalin (NA) reopptakshemmer (40 mg × 2). Fenylpropanolamin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med hjerte- og karsykdommer eller demens (blodtrykksstigning, delir).
Erfaringen med bruk av duloksetin hos eldre/gamle er svært begrenset.Sfinkterinsuffisiens kan behandles kirurgisk med submukøs instillasjon av kollagen, men har foreløpig ikke vist gode langtidsresultater. Sfinkterinsuffisiens etter radikal prostatektomi kan behandles kirurgisk med en urethraslynge eller innsetting av sfinkterprotese.
-
Slimhinneatrofi kan bedres med østrogenbehandling lokalt med vagitorier/vaginalkrem, eller med systemisk administrasjon. Når effekten på urotelet veies mot risikoen for bivirkninger, synes østriol best egnet. Østrogenbehandling kan ev. gis i kombinasjon med fenylpropanolamin (50 mg × 2).
Fenylpropanolamin kan også prøves hos menn med lukkemuskelskade etter prostatakirurgi, men effekten er begrenset.