T13.2.2 Imperiøs vannlating og urgeinkontinens
Publisert: 25.03.2021
Generelt
Med imperiøs vannlatingstrang forstås abnormt sterk og hurtig innsettende trang til vannlating. Pasientene kan få urinlekkasje dersom de ikke rekker toalettet i tide. Forekommer hos begge kjønn i alle aldre.
Diagnostikk
Urinundersøkelse for å utelukke infeksjon eller hematuri (tumor, stein). Måling av resturin. Miksjonsliste for å registrere hyppighet og tidspunkt for miksjoner, og måling av urinmengde. Listen er et nyttig hjelpemiddel til å objektivisere problemet og å evaluere behandlingseffekt. Kan avdekke «nervøs blære» (hyppig vannlating med små volum kun på dagtid, men med normalt morgenvolum) som skal behandles med blæretrening, ikke legemidler. Cystometri (måling av blæretrykket under oppfylling) vil avsløre om trangen er ledsaget av kontraksjoner i blæremuskulaturen eller ikke. Cystoskopi anbefales ved persisterende funn i urinen.
Behandling
Alle underliggende organiske årsaker til urgency/urgeinkontinens må være vurdert og ev. behandlet før man overveier symptomatisk legemiddelbehandling. Denne kan med fordel kombineres med blæretrening for å styrke sfinkterfunksjon og øke blærevolumet. Studier har vist at kombinasjonen er mest effektiv hos motiverte personer, også eldre.
I dag brukes hovedsakelig moderne, selektive beta-3 adrenoreseptoagonister som førstevalg. Men også de velprøvde antikolinerge medikamentene kan man forsøke.
Hos eldre/gamle pasienter anbefales resturinmåling i oppstarts- og opptitreringsfasen.