Generelt

De nedre urinveier (blære og urinrør) har en reservoarfunksjon (samlefase) og en miksjonsfunksjon (tømmingsfase). Funksjonsforstyrrelse kan resultere i urinretensjon eller urininkontinens samt kombinasjon av begge tilstander.

• Urininkontinens defineres som en tilstand hvor ufrivillig urinavgang kan påvises objektivt, og hvor tilstanden representerer et sosialt og/eller hygienisk problem. Urininkontinens kan skyldes:

  • Overaktiv detrusor (ukontrollert tømmingsrefleks, se T13 Blærefunksjonsforstyrrelser)

  • Defekt sfinkter (utett kran). (Se T13 Stressinkontinens)

  • Overfylt blære (overløpsinkontinens) (blæretrykket blir høyere enn lukketrykket i urethra)

  • Forhold som ligger utenfor vannlatingssystemet, f.eks. kognitiv svikt, psykisk lidelse eller sterkt nedsatt bevegelighet (funksjonell inkontinens)

  • Urinveisinfeksjon. (Se …)

  • Ektopisk ureter (jenter)

  • Vesiko‑vaginal fistel (komplikasjon etter kirurgi eller strålebehandling)

  Både urologiske, gynekologiske og nevrologiske tilstander kan medføre urininkontinens. Pasienter med alvorlig urininkontinens bør henvises til spesialist.

• Tømningsproblemer kan skyldes svekket funksjon i blæremuskulaturen, avløpshinder pga. prostata- eller urinrørspatologi eller kombinasjoner av disse tilstandene.